Demens & Alderspsykiatri
07.12.2016
Han har reist i hele sitt liv, og gjort seg kjent med stadig nye land, både bokstavelig og i faglig forstand. Men fortsatt trives gerontopsykolog Per Kristian Haugen best utenfor de opptråkkede stiene.
Hytta ved naturvernområdet Trillemarka ble familien Haugens for fem år siden. Den ligger høyt, opp mot 900 meter over havet, omgitt av snaufjell. - Det var Nordmarka jeg savna mest da jeg flytta fra Oslo til Vestfold. Her oppe fant jeg litt av det samme terrenget, forteller Per Kristian Haugen fornøyd. Mens de nydelige lefsene Per Kristians kone Inger Synnøve har servert oss glir ned på høykant, forsøker journalistens penn å holde tritt med fortellerens fascinasjon. Men å beskrive familiens hytteidyll er å foregripe begiven-hetenes gang. Historien som skal fortelles startet jo med at Per Kristian så dagens lys i Drøbak den 29. november i 1949. Familien bodde den gang på Nesodden, men flyttet to år senere til en Obos-blokk på vestsiden av Akerselva. Per Kristian vokste opp som ekte oslogutt. - Du holdt ikke med Lyn der jeg vokste opp. Det måtte bli enten Vålerenga eller Skeid! Fra Per Kristian var elleve til han var 17-18 år brukte han all ledig tid på friidrett, han del-tok blant annet som lovende Tjalve-løper i Holmenkollstafettens eliteklasse som 16-åring. - Det var ikke så mye man reiste på den tida, men takket være idretten fartet jeg rundt i Skandinavia, England og Finland. Når jeg tenker på det i dag, levde jeg egentlig litt sånn da som jeg lever nå. Men etter hvert gikk jeg lei, og siden har jeg bare løpt for å holde meg i form.
At idrettsinteressen er i behold viser denne historien fra en av D&As informanter: Presis for det meste, men én episode gjorde av den grunn inntrykk. Vi skulle ha et møte en vinterdag, men Per Kristian dukket ikke opp til avtalt tid. Vi prøvde å ringe, ingen kontakt. Vi ble engstelige. Så dukker han opp, smilende! «Norge vant! » Han hadde sittet på parkeringsplassen og lyttet på bilradio, måtte jo få med seg resultatet av et internasjonalt mesterskap. Han forventet at vi alle skulle være glade! Per Kristians far arbeidet ved RSpaidkiekravlertkide.t i Nydalen. Fra bedriftens juletre-fester husker han både Tor Aspengren og flere av de store Jern & Metall-lederne. Per Kristian valgte en annen vei og gikk i 1969 inn i marinen. Her havnet han etter hvert i Forsvarets sikker-hetsstab, på Akershus slott ble han utdannet kryptograf, med tittel kvartermester. - Kontorene vi jobbet i ble voktet av Garden. Jeg fikk den høyeste sikkerhetsklareringen i NATO til tross for at jeg var relativt radikal. Men vi «rebeller» i systemet ble nok passet på. Etter å ha begynt på psykologistudiene rakk jeg bare et par besøk til Øst-Europa før jeg fikk tilsendt en sekk og utstyr, med beskjed om å møte på Gardermoen ved tredje verdenskrig. Min militære karriere fikk med andre ord en brå slutt. På gymnaset hadde Per Kristian lest en del normalpsykologi. Om bevissthet, kognisjon, følelser og hvorfor vi handler som vi gjør. Han visste at han ville studere psykologi, og snart hadde han grunnfag i psykologi. Mens han sto i kø for å komme i gang med embetsstudiet tok han historie grunnfag, et fag han har beholdt som hobby.
Gå til medietAt idrettsinteressen er i behold viser denne historien fra en av D&As informanter: Presis for det meste, men én episode gjorde av den grunn inntrykk. Vi skulle ha et møte en vinterdag, men Per Kristian dukket ikke opp til avtalt tid. Vi prøvde å ringe, ingen kontakt. Vi ble engstelige. Så dukker han opp, smilende! «Norge vant! » Han hadde sittet på parkeringsplassen og lyttet på bilradio, måtte jo få med seg resultatet av et internasjonalt mesterskap. Han forventet at vi alle skulle være glade! Per Kristians far arbeidet ved RSpaidkiekravlertkide.t i Nydalen. Fra bedriftens juletre-fester husker han både Tor Aspengren og flere av de store Jern & Metall-lederne. Per Kristian valgte en annen vei og gikk i 1969 inn i marinen. Her havnet han etter hvert i Forsvarets sikker-hetsstab, på Akershus slott ble han utdannet kryptograf, med tittel kvartermester. - Kontorene vi jobbet i ble voktet av Garden. Jeg fikk den høyeste sikkerhetsklareringen i NATO til tross for at jeg var relativt radikal. Men vi «rebeller» i systemet ble nok passet på. Etter å ha begynt på psykologistudiene rakk jeg bare et par besøk til Øst-Europa før jeg fikk tilsendt en sekk og utstyr, med beskjed om å møte på Gardermoen ved tredje verdenskrig. Min militære karriere fikk med andre ord en brå slutt. På gymnaset hadde Per Kristian lest en del normalpsykologi. Om bevissthet, kognisjon, følelser og hvorfor vi handler som vi gjør. Han visste at han ville studere psykologi, og snart hadde han grunnfag i psykologi. Mens han sto i kø for å komme i gang med embetsstudiet tok han historie grunnfag, et fag han har beholdt som hobby.