Diabetesforum
16.02.2021
Personer med diabetes kan være smittebærere litt lenger enn andre, men lager normale mengder antistoffer mot SARS-CoV-2-virus. Diabetes er en risikofaktor for alvorlig forløp og død, men da fortrinnsvis hos de eldre og de som har betydelig overvekt.
Covid-19 ble for første gang påvist i Wuhan i Kina i desember 2019 og kom til Norge med første kjente tilfelle 26. februar 2020. Vi lærte at sykdommen gir stor dødelighet spesielt hos de eldre, hos personer med kronisk hjerte-kar- eller nyresykdom, og hos de med nedsatt immunforsvar (for eksempel hos de som bruker immundempende medikamenter). Diabetes er også en risikofaktor for alvorlig forløp og død, men da fortrinnsvis hos de eldre og de som har betydelig overvekt.
Nye tall fra Folkehelseinstituttet forteller oss at 20 % av de som døde av covid-19 i Norge i perioden 01.03.-31.05.-20, hadde diabetes (1). I september-nummeret av Diabetesfag refererte vi til den store engelske NHS-studien som viste at dødeligheten blant de med diabetes type 1 og 2 som var innlagt på sykehus med covid-19, var økt hos de eldre enn 60 år, mest hos de med diabetes type 1 (2). Blant de med diabetes type 1 yngre enn 50 år var det ingen dødsfall. Hos begge typer diabetes var risikoen økt ytterligere hos de med HbA1c >86 mmol/mol (10,0 %) og/eller BMI >35 kg/ m2 (3). Helt nylig har en stor studie fra Skottland bekreftet disse tallene (4).
Vi er nå (i januar 2021) inne i den andre bølgen av pandemien, hvor dødstallene pga. covid-19 når nye rekorder i USA og de fleste europeiske land, og antall meldte tilfeller øker også i Norge (www.fhi.no). Alle ser fram til at vaksinering av befolkningen vil snu kurven, og håpet er at dette vil skje i løpet av 2021.
Vi har fått ny kunnskap om covid-19 siden vi sist skrev om det i Diabetesfag (september 2020), og spesielt interessant er følgende:
Hvorfor er barn beskyttet mot å få sykdommen?
Hva er langtidsprognosen hos de som har hatt sykdommen?
Hva innebærer det at stadig nye mutasjoner av virus påvises?
Hva kan vi forvente oss av vaksinene som nå blir tilgjengelige?
BARN OG COVID-19
Allerede de tidlige rapportene fra Wuhan, publisert i februar 2020, fortalte oss at bare 1 % av alle de som fikk påvist covid-19, var yngre enn ti år, - og at ytterligere 1 % var i aldersgruppen 10-19 (5). Påfallende få av de helt unge pådro seg altså sykdommen. Egentlig bør man si at det var få som fikk symptomer på covid-19, for vi vet fortsatt ikke hvor mange av disse unge som hadde sykdommen uten å få symptomer. Denne lave risikoen for å få symptomatisk covid-19-sykdom blant barn og unge har man også sett i andre land.
En interessant studie, nylig publisert i JAMA, har gitt oss en mulig forklaring på dette. SARS-CoV-2-virus entrer kroppen primært via ACE2-reseptoren som blant annet sitter i neseslimhinnen og i luftveiene for øvrig. Man tror at reseptorene i neseslimhinnen er av spesielt stor betydning for smitte, siden disse eksponeres for den største konsentrasjonen av virus fra andre via dråpesmitte. Bunyavanich og medarbeidere undersøkte biopsier fra neseslimhinnen hos til sammen 305 personer i alderen 4-60 �
Gå til medietNye tall fra Folkehelseinstituttet forteller oss at 20 % av de som døde av covid-19 i Norge i perioden 01.03.-31.05.-20, hadde diabetes (1). I september-nummeret av Diabetesfag refererte vi til den store engelske NHS-studien som viste at dødeligheten blant de med diabetes type 1 og 2 som var innlagt på sykehus med covid-19, var økt hos de eldre enn 60 år, mest hos de med diabetes type 1 (2). Blant de med diabetes type 1 yngre enn 50 år var det ingen dødsfall. Hos begge typer diabetes var risikoen økt ytterligere hos de med HbA1c >86 mmol/mol (10,0 %) og/eller BMI >35 kg/ m2 (3). Helt nylig har en stor studie fra Skottland bekreftet disse tallene (4).
Vi er nå (i januar 2021) inne i den andre bølgen av pandemien, hvor dødstallene pga. covid-19 når nye rekorder i USA og de fleste europeiske land, og antall meldte tilfeller øker også i Norge (www.fhi.no). Alle ser fram til at vaksinering av befolkningen vil snu kurven, og håpet er at dette vil skje i løpet av 2021.
Vi har fått ny kunnskap om covid-19 siden vi sist skrev om det i Diabetesfag (september 2020), og spesielt interessant er følgende:
Hvorfor er barn beskyttet mot å få sykdommen?
Hva er langtidsprognosen hos de som har hatt sykdommen?
Hva innebærer det at stadig nye mutasjoner av virus påvises?
Hva kan vi forvente oss av vaksinene som nå blir tilgjengelige?
BARN OG COVID-19
Allerede de tidlige rapportene fra Wuhan, publisert i februar 2020, fortalte oss at bare 1 % av alle de som fikk påvist covid-19, var yngre enn ti år, - og at ytterligere 1 % var i aldersgruppen 10-19 (5). Påfallende få av de helt unge pådro seg altså sykdommen. Egentlig bør man si at det var få som fikk symptomer på covid-19, for vi vet fortsatt ikke hvor mange av disse unge som hadde sykdommen uten å få symptomer. Denne lave risikoen for å få symptomatisk covid-19-sykdom blant barn og unge har man også sett i andre land.
En interessant studie, nylig publisert i JAMA, har gitt oss en mulig forklaring på dette. SARS-CoV-2-virus entrer kroppen primært via ACE2-reseptoren som blant annet sitter i neseslimhinnen og i luftveiene for øvrig. Man tror at reseptorene i neseslimhinnen er av spesielt stor betydning for smitte, siden disse eksponeres for den største konsentrasjonen av virus fra andre via dråpesmitte. Bunyavanich og medarbeidere undersøkte biopsier fra neseslimhinnen hos til sammen 305 personer i alderen 4-60 �
