Men det vet ingen ennå.
35 og snart pensjonist
- Dette er et litt rart tidspunkt å bli intervjuet på. Jeg vet ikke helt hva jeg vil framover.
Cina Espejord går med kjappe skritt gjennom en av Operaens mange korridorer. Den prisbelønte koreografen og danseren nærmer seg snart pensjonsalderen. Hun er 35.
Det skulle vært en travel vår. Cina er fritatt som danser noen måneder, og jobber kun med koreografiprosjekter. En oppsetning av Bienes historie på Det Norske Teatret, blant annet. I dag skal det jobbes med noe litt annet: Den røde tråden, hvor kun to av Nasjonalballettens dansere er med. Resten er amatører, eldre og barn fra hele Oslo og Viken. Seinere skal stykket danses av lokale amatører på Sørlandet og i Bergen. Et veldig hyggelig prosjekt, ifølge Cina.
- Generelt liker jeg best å jobbe med profesjonelle dansere, for de har så utrolig bredt register å spille på. Men å se amatørers utvikling over en kort prosjektperiode - «wow, hvor kom dette fra!?» - er kjempegøy.
Anne-Sylvie Bonnet
Hun setter det lange, blonde håret opp i en løs dott.
- Jeg har prøvd å ha både en dansekarriere og en koreografkarriere samtidig. Sistnevnte er jo en rullende ball. Men dansekarrieren min har vært mer...
Cina tegner en berg-og-dalbane i luften. Høye topper, dype daler.
- Ballett er og blir min første kjærlighet, men det er mye ved bransjen jeg ikke liker.
Hva det er, skal vi komme tilbake til.
- Visste ikke hva Operaen var
Først: Det var ingen selvfølge at Cina skulle bli danser. Egentlig var det mest fordi bestevenninnen begynte på dansing at hun også ville. Som treåring var Cina for liten. Men hun gjorde kort prosess; smelte anti-skli-sokkene i gulvet foran danselæreren og sa «hei, jeg heter Cina og er tre år, og jeg skal begynne på ballett».
Sånn ble det.
Som åtteåring spontanflyttet familien fra Kristiansand til Oslo. De bodde på hotell i mange uker, to hunder og papegøyer inkludert. Her, sittende på hotellrommet, kom Cinas far over en auditionannonse for Operaens ballettskole.
- Vi visste ikke hva Operaen var engang. Mamma og pappa hadde aldri sett en ballett, men tenkte dette kunne være noe for meg, forteller Cina.
Så da dukket de opp. Cina som eneste deltaker i joggebukse og T-skjorte.
- Vi kom så klart litt for seint, heseblesende inn... jeg hadde jo egentlig ballettdrakt, men i flyttekaoset ante ingen hvor den var.
Hun kom inn, som én av 12.
- Til mine foreldres store sjokk var det trening tre ganger i uken. Men jeg fikk lov.
Modern times: Cina har gått fra å foretrekke klass
