SKOG
30.04.2024
Hva det er som får folk til å bygge noe så smått, selge alle sine saker og flytte inn i et mikrohus?
OLA STEDJE HANSERUD kommer kjørende i en sølvgrå Skoda Octavia stasjonsvogn med henger. Kobberrød Fjellreven anorakk, gråbrun høyhalset ullgenser, kortklipt hår, litt skjegg, rolige øyne og mye smilerynker. Ola er fra Hallingdal, nærmere bestemt Nesbyen. Han skal på fyllinga og plukke plank.
Ola hadde avtalt med han som kjører gravemaskinen på gjenvinningsstasjonen om å gjøre alt klart, legge frem paller og dørkarmer og sånt - litt avhengig av hva som hadde kommet inn den siste uka. Ola hadde forklart ham hva det var til, et mikrohus.
Og ikke et hvilket som helst mikrohus. Mest mulig av interiøret skal være brukt, og for eksempel kjøpt på Finn. Gulv tak og vegger skal bygges med resirkulerte materialer - slike du finner på fyllinga.
Lastebillass med paller kjøres frem på den store asfaltplassen, tømmes; og trevirket sorteres av vår mann, maskinføreren. Den vesle timen vi er innom, kommer tre-fire ladninger med paller og annet, nærmest ubrukt treverk, som helles ut på asfalten, skyfles sammen i hauger og, ja, som sannsynligvis ikke blir brukt om igjen, men går direkte til brensel.
Vi plukker ut og samler sammen de mest kurante plankene. Noen store to-tom-fire og noe tre-tom-seks som kanskje kan bli en del av fundamentet til mikrohuset, noen plater som kan bli til vegger, eller som underlag til gulv. Ikke store fangsten, men en god start. Ferden mot et ferdig mikrohus av resirkulerte materialer har begynt.
HVERT ÅR hogges det rundt ti-elleve millioner kubikkmeter tømmer i Norge. Hogstmaskinene sorterer ut de beste tømmerstokkene til sagtømmer. Trærne felles, barkes, sages, skjæres og høvles til nye planker, takstoler og stendere, til stadig flere nye hus, hytter og kjøkkeninnredninger.
Ideelt sett burde trevirke av tømmer inngått i varige produkter i bygninger med lang levetid. På den måten lagres karbonet lenge. Og ikke som nå, hvor mye går til engangsprodukter, slik som paller og emballasje, eller bare får noen få år i bygningskroppen før de blir returnert til gjenvinningsstasjonene og deretter brent i et forbrenningsanlegg.
Når det gjelder treavfall, så blir en tredel generert av byggenæringen, mens resten kommer fra private husholdninger, servicenæring og industri. Målet med norsk avfallspolitikk er å få til mer materialgjenvinning, men det er fortsatt for mye plank som pælmes. I 2022 gikk hele 805 000 tonn i cont
Gå til medietOla hadde avtalt med han som kjører gravemaskinen på gjenvinningsstasjonen om å gjøre alt klart, legge frem paller og dørkarmer og sånt - litt avhengig av hva som hadde kommet inn den siste uka. Ola hadde forklart ham hva det var til, et mikrohus.
Og ikke et hvilket som helst mikrohus. Mest mulig av interiøret skal være brukt, og for eksempel kjøpt på Finn. Gulv tak og vegger skal bygges med resirkulerte materialer - slike du finner på fyllinga.
Lastebillass med paller kjøres frem på den store asfaltplassen, tømmes; og trevirket sorteres av vår mann, maskinføreren. Den vesle timen vi er innom, kommer tre-fire ladninger med paller og annet, nærmest ubrukt treverk, som helles ut på asfalten, skyfles sammen i hauger og, ja, som sannsynligvis ikke blir brukt om igjen, men går direkte til brensel.
Vi plukker ut og samler sammen de mest kurante plankene. Noen store to-tom-fire og noe tre-tom-seks som kanskje kan bli en del av fundamentet til mikrohuset, noen plater som kan bli til vegger, eller som underlag til gulv. Ikke store fangsten, men en god start. Ferden mot et ferdig mikrohus av resirkulerte materialer har begynt.
HVERT ÅR hogges det rundt ti-elleve millioner kubikkmeter tømmer i Norge. Hogstmaskinene sorterer ut de beste tømmerstokkene til sagtømmer. Trærne felles, barkes, sages, skjæres og høvles til nye planker, takstoler og stendere, til stadig flere nye hus, hytter og kjøkkeninnredninger.
Ideelt sett burde trevirke av tømmer inngått i varige produkter i bygninger med lang levetid. På den måten lagres karbonet lenge. Og ikke som nå, hvor mye går til engangsprodukter, slik som paller og emballasje, eller bare får noen få år i bygningskroppen før de blir returnert til gjenvinningsstasjonene og deretter brent i et forbrenningsanlegg.
Når det gjelder treavfall, så blir en tredel generert av byggenæringen, mens resten kommer fra private husholdninger, servicenæring og industri. Målet med norsk avfallspolitikk er å få til mer materialgjenvinning, men det er fortsatt for mye plank som pælmes. I 2022 gikk hele 805 000 tonn i cont
