De grufulle scenene kom til syne 31. mars i fjor da den russiske panserbrigaden trakk seg ut i all hast, uten å få tid til å skjule sine ugjerninger. Rapporter som senere kom ut, dokumenterte ytterligere detaljer om massakrens omfang og ubegripelig menneskelig kynisme.
Ett år etter går vi langs den nå berømte gaten der likene en gang lå slengt og der alle hus på begge sider var ødelagt av russernes beskytning. Det er 29. mars og det yrer av liv tross snø i lufta og en kald vind.
Menneskene som en gang flyktet ut av byen, spaserer nå forbi oss på vei mot butikker og gatekjøkkener.
- De fleste er tilbake, fastslår Caritas Ukrainas prosjektleder Pavlo Oltarzhevskyi.
Alle hus vi ser, har fått nye, glattslipte murfasader. De fleste har også fått et strøk mali