«Budbringeren fra helvete» er en bok ulik alt annet jeg har lest. Med sine 600 sider er den et resultat av 20 år med dokumentasjon av flyktningers egne erfaringer, samlet for å fortelle nettopp flyktningenes historier. Boken er konfronterende og personlig, og jeg sitter igjen med en følelse av å ha lest en bok som vil ta den gjengse leser svært lang tid. Ikke primært fordi 600 sider er en liten murstein, men fordi det er begrenset hvor lenge av gangen en kan sitte og lese om hva døde barn lukter.
Quintano har skrevet et kritisk verk hvor både norske medier og navngitte politikere får passet sitt påskrevet - mediene for manglende dekning av flyktningenes krise i og rundt Middelhavet, og politikere for manglende tiltaksevne og bagatelliserende retorikk. En kritikk som omfatter dem begge går på at flyktningenes krise, som i første omgang er en krise for flyktningene selv, gjerne omtales som en krise for Europa og Norge med en mediedekning og politiske beslutninger som reflekterer det sistnevnte. Kildegrunnlaget er enormt. Det må det også være når du skal forklare hvilke konsekvenser for internasjonale og bilaterale samarbeid, kriminalisering av bistandsarbeidere og populistisk
