Intensjonen var at ordningen skulle selvstendiggjøre, frigjøre og likestille funksjonshemmede personer i Norge, men kommunenes selvstyre, manglende brukermedvirkning og holdninger har gjort dette svært vanskelig for mange. Regjeringen har gjennom Granavolden-plattformen hatt fokus på at BPA skal fungere etter intensjonen og som en rettighet. Regjeringen vil blant annet:
«Definere BPA-ordningen som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning.»
Løvemammaene vil presisere at en BPA-ordning som ikke inkluderer helsehjelp, heller ikke kan kalles for et likestillingsverktøy. Mange personer som har behov for BPA har også medisinske behov som fint kan ivaretas gjennom BPA.
Vi krever at BPA skal inkludere alle, også de med medisinske tilstander, både de som kan ivaretas av ufaglærte og de som i noen tilfeller krever fagpersonell (f.eks. sykepleier, hjelpepleier etc.).
Det er problematisk at regjeringen ifølge regjeringsplattformen ikke ser sammenhengen mellom sykdom (med påfølgende behov for helsehjelp) og funksjonshemning. Det ene utelukker ikke det andre - tvert imot går det ofte hånd i hånd.
Det er problematisk at regjeringen ifølge regjeringsplattformen ikke ser sammenhengen mellom sykdom (med påfølgende behov for helsehjelp) og funksjonshemning. Det ene utelukker ikke det andre - tvert imot går det ofte hånd i hånd.
Vi ser det i saken om Hannah Lunden som har saksøkt staten fordi hun ikke får muligheten til å leve et selvstendig, fritt eller verdig liv i mangelen på BPA-timer. «Kateteri
