Bok og bibliotek
07.06.2018
Fagansatte i bibliotek og det allmenne publikum ser ut til å vurdere viktigheten av bibliotekets rolle som møteplass ganske forskjellig. Og politisk ligger de bibliotekansatte et ganske langt stykke til venstre for dem de skal betjene.
Hva er bibliotekenes viktigste oppgave og begrunnelse? Hva er det som først og fremst begrunner bruk av knappe offentlige midler til å opprettholde en folkebibliotektjeneste?
Det spørsmålet stilte jeg ved inngangen til 2000-tallet til et representativt utvalg av den voksne norske befolkningen, et representativt utvalg norske kommunepolitikere og til bibliotekarer i norske folkebibliotek. Den gangen fant jeg noen tydelige forskjeller med hensyn til hvordan de tre gruppene tenker om dette spørsmålet. Respondentene i
befolkningsundersøkelsen la størst vekt på den praktiske nytten: biblioteket er viktig fordi det gir tilgang til informasjon og kunnskap man trenger i hverdagslivet. Politikerne la mest vekt på dannelsesfunksjonen og bibliotekets rolle som formidler av litteratur og kulturarven, mens bibliotekarene mente den aller viktigste begrunnelsen var knyttet til bibliotekets rolle som redskap for å fremme demokrati og likhet.
Den gangen var det relativt få blant folk flest, politikere og bibliotekarer som framhevet bibliotekets rolle som møteplass i lokalsamfunnet som en viktig begrunnelse for biblioteket.
I Almpub-prosjektet er vi nå i ferd med å gjøre en tilsvarende undersøkelse. Vi gjorde en surveyundersøkelse i de seks partnerlandene (Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Ungarn) i 2017. Nå har vi nettopp gjennomført en undersøkelse blant faglig ansatte i bibliotekene, og til høsten skal vi gjennomføre en survey blant lokalpolitikere.
En forskjell fra situasjonen for 18-20 år siden og i dag er at det ikke lenger er så enkelt å definere hvem som er bibliotekar. Da jeg gjennomførte den forrige undersøkelsen, var det enklere: en bibliotekar var en med fagutdanning fra bibliotekskolen eller tilsvarende. Dem var det den gangen ca. 1000 av i norske folkebibliotek. Nå er variasjonen langt større med hensyn til hva slags utdanning de som har ansvar for bibliotekfaglige oppgaver rundt o
Gå til medietDet spørsmålet stilte jeg ved inngangen til 2000-tallet til et representativt utvalg av den voksne norske befolkningen, et representativt utvalg norske kommunepolitikere og til bibliotekarer i norske folkebibliotek. Den gangen fant jeg noen tydelige forskjeller med hensyn til hvordan de tre gruppene tenker om dette spørsmålet. Respondentene i
befolkningsundersøkelsen la størst vekt på den praktiske nytten: biblioteket er viktig fordi det gir tilgang til informasjon og kunnskap man trenger i hverdagslivet. Politikerne la mest vekt på dannelsesfunksjonen og bibliotekets rolle som formidler av litteratur og kulturarven, mens bibliotekarene mente den aller viktigste begrunnelsen var knyttet til bibliotekets rolle som redskap for å fremme demokrati og likhet.
Den gangen var det relativt få blant folk flest, politikere og bibliotekarer som framhevet bibliotekets rolle som møteplass i lokalsamfunnet som en viktig begrunnelse for biblioteket.
I Almpub-prosjektet er vi nå i ferd med å gjøre en tilsvarende undersøkelse. Vi gjorde en surveyundersøkelse i de seks partnerlandene (Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Ungarn) i 2017. Nå har vi nettopp gjennomført en undersøkelse blant faglig ansatte i bibliotekene, og til høsten skal vi gjennomføre en survey blant lokalpolitikere.
En forskjell fra situasjonen for 18-20 år siden og i dag er at det ikke lenger er så enkelt å definere hvem som er bibliotekar. Da jeg gjennomførte den forrige undersøkelsen, var det enklere: en bibliotekar var en med fagutdanning fra bibliotekskolen eller tilsvarende. Dem var det den gangen ca. 1000 av i norske folkebibliotek. Nå er variasjonen langt større med hensyn til hva slags utdanning de som har ansvar for bibliotekfaglige oppgaver rundt o