Fagpressenytt

SALGET AV ØKOLOGISKE varer øker hvert år, samtidig ligger vi milevis bak våre naboland som kan banke i bordet med spenstige offentlige satsninger, høye omsetningstall og langt flere økologiske produsenter enn Norge. Som forbrukere har vi mulighet til å ta viktige valg hver gang vi handler. Men hvor mye påvirkningskraft har vi egentlig når vi står i butikken og skal velge hva som havner i handlekurven?
Ifølge forbrukerrådet er de fleste nordmenn innom en matbutikk flere ganger i løpet av en uke, og kun én prosent handler sjeldnere enn en gang i uka. Vi burde derfor ha gode muligheter til å påvirke etterspørselen og utvalget i butikkene. Men til tross for at vi skriver handlelister og planlegger innkjøpene på forhånd, blir fristelsen ofte for stor. Impulsen tar overhånd og vi rasker med oss flere varer enn planlagt. Vi kan spørre oss hvor stor makt en forbruker egentlig har overfor et system med bevisste strategier og overveldende budsjetter knyttet til kampanjer, reklame og mersalg - nettopp for at vi skal impulshandle, ofte usunne, mat- og drikkevarer.

UTVALGET AV ØKOLOGISKE varer varerier fra hvor i landet vi befinner oss. Der urbane byboere kan finne et lite mangfold av økologiske basisvarer og noe mer til i butikkhylla, er du heldig om du bor i distriktene og finner økologiske epler, rømme og havregryn. Er du en garvet øko-forbruker er du kanskje vant til å dra rundt til en rekke ulike butikker for å finne de varene du ønsker, økologiske bananer og epler på Kiwi, økologisk kaffe og te på Rema 1000 og økologisk kyllingfilet på Meny eller Coop. I en travel hverdag, mellom jobb, barnehagehenting og fritidsaktiviteter, har de fær