AddToAny

BRUK AV UTMARKSBEITE TIL STORFE

BRUK AV UTMARKSBEITE TIL STORFE
En undersøkelse med ammeku m/kalv fant at vårfødte oksekalver hadde bedre tilvekst enn vårfødte kvigekalver og at høstfødte kviger hadde dårligst tilvekst. Beitedager og lav dyretetthet er positivt for tilveksten.
Utmarksbeite er en viktig ressurs for landbruksnæringa og beitebruken regnes som en god økonomisk og ressursmessig utnyttelse av det nasjonale fôrgrunnlaget. Det er beregnet at det årlig slippes ca. 240 000 storfe på utmarksbeite her til lands og grunnet økningen i antall dyr av spesialiserte kjøttferaser er andelen av storfe på utmarksbeite økende.

Prosjekt om kjøttfe på utmarksbeite
For å oppnå økt kunnskap om dette temaet gjennomførte Høgskolen i Innlandet (HINN) et 4-årig forskningsprosjekt (2014 - 2018) hvor vi studerte kjøttfe på skogsbeiter med høg (Furnes og Vang allmenninger) og lav dyretetthet (Stange og Romedal allmenninger). Det overordnede målet var å undersøke beiteatferd, arealbruk og utnyttelsen av ulike vegetasjonstyper (habitatvalg) samt dyras tilvekst i beiteperioden. Dyra ble fulgt tett ved hjelp av GPS-halsbånd med aktivitetssensorer som var programmert til å ta posisjoner og aktivitetsdata hvert 5. minutt gjennom hele sommeren. Data fra aktivitetsmålerne ble brukt til å tolke dyrenes atferd ved hjelp av observasjoner i felt.

Beiteatferd
Over hele sesongen brukte dyrene 34 pros
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Debatten pa arsmotet om mulig sammenslåing med Tyr endte med at et afternativt Forslag ha vest ble vedtatt med knapp margin mot styreks opprinnelige forsalg.
BUSKAP 24.05.2024
i Tett og god oppfolging av beitet gir melk pa tanken og lage -ffirkostriaelen
BUSKAP 24.05.2024
Ta ut kyr som står på slaktelista. De tar opp kapasitet og hindrer de lavrangerte.
BUSKAP 24.05.2024
Forlag ret er verdt mange hundre tusen på enkelte gårder. Da gjelder det å berge dette 16ret helt frem til f6rbrettet. I noen tilfeller ser vi at mus, rotter og vand gjør stor skade på særlig rundballer. Hvordan unngår vi dette? Man kan redusere problemet dersom man kjenner litt til smågnagerne sin biologi og levemåte.
BUSKAP 24.05.2024
BUSKAP 24.05.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt