Denne uka mottok norske myndigheter et brev hvor det fremsettes grove anklager mot et av Norges største selskaper. I brevet til Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv hevdes det at Myanmars sikkerhetsstyrker brukte Telenor-infrastruktur i angrep mot rohingya-minoriteten i landsbyen Alethankyaw i august 2017.
Rettighetsgruppa Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA), som har signert brevet, fremhever at Telenors mobilmast ble brukt «da burmesiske sikkerhetsstyrker utførte forbrytelser mot menneskeheten mot en ubevæpnet sivilbefolkning» i fiskelandsbyen vest i Myanmar.
I brevet hevder CSJA også at Telenor har brutt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ved å bygge ut telekommunikasjons-infrastruktur i et konfliktområde.
- Ettersom Telenor har vært aktive i Myanmar siden 2013, kan ikke toppledelsen ha vært uvitende om den langvarige apartheid-lignende politikken mot rohingya-samfunnet, sier CSJA-talsmann Ramat Ullah til Kaladan Press Network.
Telenor sier i en email til Bistandsaktuelt at de «må følge prosessreglene for OECD. Det blir derfor ikke riktig å behandle denne saken i mediene parallelt». Men føyer til at:«I 2019 har Telenor gjennomgått sikkerheten på tårnområdene, inkludert en vurdering av menneskerettighetsrisiko, og oppgradert sikring av områdene».
Siden burmesiske sikkerhetsstyrkers iverksatte sin offensiv høsten 2017, har 742 000 rohingyaer ankommet det som ofte omtales som verden største flyktningleir. Ingen vet eksakt hvor mange som befinner seg ved Cox's Bazar Bangladesh, men ifølge (UNHCR) har minst en million mennesker flyktet fra Myanmar.
Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å nå noen i SJA-komiteen, men brevet med krav om en gransking av Telenor er sendt fra Kutapalong-leiren i Bangladesh.
Snikskyttere i mobilmast
I Rapporten «The Killing Fields of Alethankyaw», publisert av Kaladan Press Network i November 2018, ble det første gang hevdet at en Telenor-mast i fiskelandsbyen ble brukt av snikskyttere. Påstanden ble så fremsatt i en FN-rapport fra mars i år. Der heter det at soldatene ble utplassert i landsbyen i dagene før 25. august 2017:
«Den 25. august drepte disse troppene minst femti menn, kvinner og barn. Dagen etter ble snikskyttere
