AddToAny

Bravo for Brassica

Bravo for Brassica
Fra middelalderen og opp til vår tid har denne store familien av farge- og smaksrike matplanter holdt mangelsykdommer fra døren, og gitt oss nordboere både festmat og sikringskost. Hva er historien til de norske sortene og hvordan kan vi dyrke dem selv?
VED SIDEN AV sild og poteter, skylder vi skandinaver kålen en stor takk: I mangel av klima for fruktdyrking, har vi i kålvekstene hatt en rik kilde til vitamin C. Derfor kaller vi også gjerne kålrot for «rotfrukt», og målselvsnepe for «nordnorsk eple».
I England ble skandinavene hedret ved at kålroten ble gitt klengenavnet swede. Ikke minst fordi de skandinaviske barbarene spiste kålen selv, i stedet for å gi den til husdyrene. En turnip var synonymet for en skikkelig tosk og tyske tosker var helst kraut. Helt fra før-romersk tid og fram til poteten ble popularisert, var det nepen som holdt europeerne i live, selv om den til tider kunne være aldri så upopulær. Under verdenskrigene - med matmangel over hele Europa - fikk nepen en renessanse, og vinteren 1916-17 har blitt kalt The Turnip Winter. Kjøkkensjefen på Savoy Hotel i London, François Latry, laget retten Woolton Pie, med navn stjålet fra den upopulære matministeren under andre verdenskrig, Lord Woolton. Retten var vegetarisk, med nepen som viktigste ingrediens, og ble et symbol på den omfattende matkrisen.
Med det i bakhodet er det er kanskje lett å tenke at kålplanteslekten, Brassica, er blant de simpleste av matvekstene. Det ville være blodig urettferdig: En staselig grønnkål kan være selve dronningen i kjøkkenhagen din, med et hoff av andre kålvekster rundt seg gjennom hele vekstsesongen.

BRASSICA-SLEKTA, fra den artsrike korsblomstfamilien (Brassicaceae), er stor. Fra svære savoykål, til høyreist grønnkål og palmekål, velkjent hodekål, søsknene blomkål og brokkoli, Nordens appelsin; kålrot, til de mindre nepene og ja, faktisk er lille reddik og oljeplanten raps også med. Lukker du øynene og tygger på en bit kålrot samtidig som du tenker på sennep, så skjønner du fort at de er i nær familie.
Så lenge det har vært drevet jordbruk i Norge, kan vi anta at det også har vært dyrket kål. Det kjenner vi fra sagaer og lovtekster helt fra tusenårsskiftet. Det nordiske klimaet i høymiddelalderen, ca. år 1000-1300, var relativt varm, og ga et puff i ryggen til det nord-europeiske landbruket. Særlig vet vi at herdige nepesorter og kålrot var vanlige, men i arkivene finnes frøbestillinger fra midt på 1600-tallet som inkluderer både hvitkål, rødkål, savoykål og blomkål. Det er nedtegnelser om kålhager i flere av de store byene i Norge, så dyrkingen kan antas å ha vært systematisk. Opprinnelig har nok formeringsmaterialet kommet hit fra kontinentet, men også via pomorhandel i Finnmark.

SYSTEMATISK FOREDLING av det som nå regnes som norske tradisjonssorter begynte i andre halvdel av 1800-tallet, med framveksten av planteskoler og landbruksutdanning. I en periode med nasjonsbygging og raskt økende urban befolkning, og dermed politisk press for større selvforsyningsgrad, ble det stadig viktigere å finne fram til grønnsakssorter som ga stabil avling og som var best mulig tilpasset våre forhold. Amager hvitkål, som ofte omtales som de norske kålsorters mor, kom til landet fra Danmark tidlig på 1850-tallet. Den ble utgangspunktet for en frøavl som ga opphav til mange nye sorter, blant dem Mikeli. Den legendariske planteforedleren fra Jåtta ved Stavanger, Olaus Lima, utviklet denne fra blant annet Amager hvitkål i 1925, et arbeid som fra 2016 blir holdt i hevd av frøforedlerne i Solhatt økologiske hagebruk.
I dag finnes det ikke noen systematisk norsk sortsutvikling av grønnsaker. Vi er helt avhengige av utenlandske sorter. Det gjør grønnsakene mindre robuste, da de ikke er klimatilpasset. Dessuten kan sortsrettighetene være eid av store multinasjonale selskaper.

DET VIL JASPER Kroon fra Solhatt økologisk hagebruk ha en endring på. Solhatt vedlikeholder norske tradisjonssorter, og oppformerer og selger frø til både hobbydyrkere og økologiske grønnsaksdyrkere. De siste ti årene har de satset på å ha eldre norske sorter i sitt sortiment. Kroon er begeistret for kål.
- Kål er jo i utgangspunktet veldig takknemlig å dyrke i Norge, til og med langt mot nord. Det viktigste er å holde kontroll på insekter
Gå til mediet

Flere saker fra Ren Mat

Økologisk landbruk er en viktig spydspiss for bærekraftige landbruksmetoder, og sier fortsatt nei til bruk av GMO.
Ren Mat 08.09.2020
Vi kaller det håndbåren kunnskap fordi denne typen kunnskap ligger i nettopp hendene.
Ren Mat 08.09.2020
Gjennom Landbrukets Økoløft skal 16 inspirasjonsbutikker vise resten av dagligvarebransjen veien til økt salg av norske, økologiske varer.
Ren Mat 08.09.2020
Gjenbruk av ressurser motiverer Siri Mittet. I 2014 etablerte hun Gruten for finne ut hvordan hun kunne utnytte all kaffegruten som ble kastet på kaffebarer og restauranter i Oslo. Det er ikke småtterier.
Ren Mat 08.09.2020
Økoguiden til Økologisk Norge, tidligere Ren Mat, får i høst en etterlengtet stor oppdatering. Det er både innhold, brukervennlighet og utseende som får et løft.
Ren Mat 08.09.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt