Fagpressenytt

Ja, så var det inn med superbrødet, da!
Cato Uhlmann er 39 år og har jobbet på kaia i Horten siden han var 19. Nå er klokka snart 14 på en onsdag og han skal i gang med det første av sju skift på rappen, gutta på kaia jobber nemlig turnus og er ei uke på og ei uke av.
Han plasserer brød og pålegg i skapet på kjøkkenet som er kombinert med kontor - på den ene langveggen er det plassert et sett skjermer der bryggas ansatte har oversikt over plassen for biloppstilling og dekket på ferga.
Foran skjermene sitter Nils Hidle, som har jobbet siden klokka fire i natt og snart skal tre av. Enkelte søndager hender det at vaktene til de to fast ansatte på Horten-sida av Bastøfergas rute overlapper, og da spiser de middag sammen.
- Det er jo her vi bor, sier Cato.

Nytt bryggekontor
De to overnatter riktignok ikke på jobb, men tilbringer mye tid på det vesle kontoret. Det ligger i et moderne glassbygg, som foruten de ansatte på kaia huser Bastø Fosens administrasjon.
Sjefene sitter i andre etasje, og det synes gutta er fint. Cato har vært tillitsvalgt gjennom femten år, og Nils har vært verneombud i omtrent seks. Skulle det være noe å ta opp med ledelsen, er veien kort.
De to serverer kaffe i ei stor kanne og er klare for å svare på spørsmål om arbeidshverdagen på kaia. For hva er egentlig en bryggemann, og er det innafor å kalle det det? Hvilke arbeidsoppgaver har de, og hva svarer de når folk i bilene på oppstillingsplassen gang på gang spør: «Er dette ferga til Moss?»

Fergeturer siden middelalderen
Aller først: De to kaller seg gjerne bryggemenn.
- Så får andre ta seg av kjønnshysteriet, sier Cato med et smil.
Kortveggen bak ham er tapetsert med et motiv av øya Bastø i fjorden utenfor Horten. Det pussige er at fergesambandet de fleste kaller Bastøferga, som kanskje noen husker som et skjøte i den første norske utgaven av Monopol, aldri har klappet til kai på Bastø. Det tradisjonsrike sambandet har hele tida vært en forbindelse mellom Vestfold og Østfol