Tweet
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
De som har behov for helsehjelp som er av en slik karakter at de krever helsefaglig kompetanse eller opplæring i slike oppgaver, er ifølge NOU-en «Selvstyrt er velstyrt» - som ble lagt fram torsdag - ikke verdig likestilling, frihet og muligheter til selvstendige liv.
BPA-utvalget refererer til mange av Løvemammaenes innspill i utredningen, men virker overhodet ikke å ha forstått vårt budskap om det prekære behovet for å legge helsehjelp inn i BPA-ordningen.
Det er også problematisk at utvalget ikke ser sammenhengen mellom sykdom med påfølgende behov for helsehjelp og funksjonsnedsettelser.
Det ene utelukker nemlig ikke det andre - tvert imot går de ofte hånd i hånd.
Løvemammaene er ikke bare sjokkerte, men dette trigger også en voldsom frykt hos foreldre som har barn og unge med ulike behov for helsehjelp.
Løvemammaene er ikke bare sjokkerte, men dette trigger også en voldsom frykt hos foreldre som har barn og unge med ulike behov for helsehjelp.
Skal vi som i dag har helsehjelp innlemmet i BPA ordningen, faktisk miste retten til likestilling og livskvalitet? Dette blir i praksis å frata familiene våre selve livet.
Vi som har kjempet lenge mot kommuner for å kunne benytte oss av det likestillingsverktøyet som BPA skal være (men som vi ikke har hatt rett til pga. helsehjelp), har sett fram til den dagen NOU-en skulle komme.
Vi er mange som har sendt inn innspill, hatt samtaler og møter med utvalgets medlemmer, skrevet kronikker og jobbet hardt for å belyse hvor viktig BPA med helsehjelp for barn og unge er.
Vi trodde vi hadde blitt forstått, vi har stolt på at medlemmer fra både Safo og FFO skulle tale vår sak, og vi var overbeviste om at vi er like mye verdt - vi med de kronisk og alvorlig syke barna.
I stedet kastes vi
