Fagpressenytt

Lovendringen som gjorde brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til en rettighet for personer med de største assistansebehovene, ble innført fra 2015. Men forventningene til ordningen har ikke slått til, noe som blir dokumentert i flere rapporter som du kunne lese om i forrige utgave av Handikapnytt.
En av rapportene ble laget av Uloba - Independent Living Norge, som er landets største organisator av BPA-tjenester. Undersøkelsen blant Ulobas arbeidsledere og medlemmer viser at mange sliter med å få mange nok timer BPA, at kommunene legger strenge restriksjoner på hva assistenttimene kan brukes til, hvem som kan ansettes som assistenter, hvor du kan reise med assistentene og så videre.

Omdefinert til helsetjeneste
Uloba mener hovedårsaken til problemene som rapportene avdekker, er at BPA er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven, et lovverk som ikke passer.
- Kjernen i problemene med BPA i dag, er den lovmessige forankringen. Fordi ordningen ligger i dette lovverket, blir BPA omdefinert og forvaltet som en ordinær helse- og omsorgstjeneste, sier generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm til Handikapnytt.
Dette kommer til uttrykk når kommunene selv er inne som arbeidsgiver, men blir særlig tydelig i vilkårene når kommunene lyser ut konsesjon for å knytte til seg ideelle eller private BPA-aktører. Der legger man opp til strenge kontroll- og rapporteringsrutiner for å sikre det som kalles «faglig forsvarlighet». Og man ser det i praksis når assis