Arbeidsmanden
20.06.2019
Bowlingvertene Grethe Walstad Fosseide og Per Einar Walstad er idrettsutøvere og vaffelstekere, discoleverandører og mekanikere.
Rundt et hjørne for Trondheim Torg og inn en roligere gate står et skilt på et bygg: «Centrum Bowling». Inngangen befinner seg en kjellertrapp ned, er det ikke der bowlerne ofte trives? Lokalet er intimt, har ti baner, slushmaskin og en hel del air condition.
- Å spille bowling med svette hender, det går ikke. Her kan folk komme og kjøle seg ned om sommeren, sier Grethe Walstad Fosseide, hun er bowlingvert på fjortende året og kan selge sin egen vare.
Onkel og daglig leder Per Einar Walstad kommer til, avslappet og blid som niesen. Grethe serverer kaffe fra en maskin - å sørge for at kunder har det de trenger av mat og drikke er en av hennes faste oppgaver. Men der er mye mer.
Har bowling i blodet
Til kaffen serverer vertene en overraskelse. De er begge aktive i idretten bowling, og det på et høyt nivå. 34 år gamle Grethe har spilt på det norske kvinnelandslaget i snart ett år, og 57 år gamle Per Einar var landslagsspiller på herresiden fra 1982 og 16 år framover.
- Jeg spiller fremdeles litt med Trondheim Bowling, sier Per Einar, og påpeker at det er Norges beste bowlingklubb. Grethe skyter inn at idretten er «megastor» på verdensbasis - teller vi opp antall lisensierte spillere er idretten verdens fjerde største, med et voldsomt trøkk blant annet i Asia og USA.
I Norge drukner oppmerksomheten i fotballrunder og skiidrett. Men for Grethe og Per Einar er bowling det store - det ligger i Walstad-blodet.
- Jeg begynte da jeg var åtte år. Faren min Rolf var en god spiller, sier Per Einar Walstad. Rolf er Grethes morfar. Moren hennes Tove, Per Einars søster, var også en av landets beste spillere.
- Jeg har spilt på lag med både mamma og morfar - tre generasjoner på samme lag, sier Grethe. Onkelen forklarer at dameligaen til tider har så få spillere at jentene får mulighet til å stille på herrelag. Og:
- Det fine med bowling er at du aldri trenger å legge opp.
Skjenkekontrollører
De to legger til at bowling
Les opprinnelig artikkel- Å spille bowling med svette hender, det går ikke. Her kan folk komme og kjøle seg ned om sommeren, sier Grethe Walstad Fosseide, hun er bowlingvert på fjortende året og kan selge sin egen vare.
Onkel og daglig leder Per Einar Walstad kommer til, avslappet og blid som niesen. Grethe serverer kaffe fra en maskin - å sørge for at kunder har det de trenger av mat og drikke er en av hennes faste oppgaver. Men der er mye mer.
Har bowling i blodet
Til kaffen serverer vertene en overraskelse. De er begge aktive i idretten bowling, og det på et høyt nivå. 34 år gamle Grethe har spilt på det norske kvinnelandslaget i snart ett år, og 57 år gamle Per Einar var landslagsspiller på herresiden fra 1982 og 16 år framover.
- Jeg spiller fremdeles litt med Trondheim Bowling, sier Per Einar, og påpeker at det er Norges beste bowlingklubb. Grethe skyter inn at idretten er «megastor» på verdensbasis - teller vi opp antall lisensierte spillere er idretten verdens fjerde største, med et voldsomt trøkk blant annet i Asia og USA.
I Norge drukner oppmerksomheten i fotballrunder og skiidrett. Men for Grethe og Per Einar er bowling det store - det ligger i Walstad-blodet.
- Jeg begynte da jeg var åtte år. Faren min Rolf var en god spiller, sier Per Einar Walstad. Rolf er Grethes morfar. Moren hennes Tove, Per Einars søster, var også en av landets beste spillere.
- Jeg har spilt på lag med både mamma og morfar - tre generasjoner på samme lag, sier Grethe. Onkelen forklarer at dameligaen til tider har så få spillere at jentene får mulighet til å stille på herrelag. Og:
- Det fine med bowling er at du aldri trenger å legge opp.
Skjenkekontrollører
De to legger til at bowling


































































































