Det var 14 søkere til stillingen. Fire ble kalt inn til intervju. Tvedt var ikke blant dem.
«Noen begrensninger»
Omtrent en uke etter at søknaden var bekreftet mottatt og tidsplan for videre søknadsgang gitt, sendte Tvedt en epost til skolens rektor. Han skrev:
«Heisann! Bare for å sjekke: når jeg ikke har hørt noe går jeg ut ifra at jeg ikke blir kalt inn til intervju på mandag? Alt godt!»
Svaret fra rektor kom kort tid etter. Der sto det blant annet:
«Om [navn] eller en annen musikkterapeut skulle fortsette og vi ville ha en til, så hadde du vært den perfekte. Du er ung, du kan masse musikk, du er en god samtalepartner og du kan skape miljø og hygge og vise at det å ha et funksjonshemming også er en styrke i visse situasjoner.
Men å være blind setter noen begrensninger til tider og om du hadde vært en av to, kunne man fordelt oppgavene slik at det ikke ble noe problem. Du må selvsagt gjerne være uenig med meg og argumentere for noe annet. Det kunne vært interessant og jeg forbeholder meg alltid retten til å endre mening. Jeg er påvirkbar om jeg får gode nok argumenter.»
I etterkant av svaret kjente Tvedt at noe skurret. Han snakket med venner, som var enig i at dette var ugreit skrevet. Deretter kontaktet han Creo, som støttet ham i mistanken om at dette måtte være i strid med både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Klaget til diskrimineringsnemda
Epostkorrespondansen mellom Tvedt og rektor fortsatte. Argumentene endret seg til at han ikke var blitt innkalt på grunn av alder og erfaring. Begge deler ble så lagt inn i klage sendt inn for diskrimineringsnemda.
Nemdas
