SKOG
31.08.2022
Fortsatt preges Valdres og store områder av orkanen 19. november i fjor. Vi møtte Anders (30) som skal ta over morsgården til nyttår. Han har ikke mistet motet.
19.
november i fjor hadde Anders Berg Stensrud hjemmekontor i huset hvor han og samboeren bor før de skal ta over morsgården på 25 000 dekar skog fordelt på mange teiger spredd utover i Hedalen vest for Valdres. Fra stuevinduet ser han gjennomfartsveien snirkle seg i terrenget og mot horisonten skimter han begynnelsen av sagnomsuste Vassfaret. På morgenen blåste det friskt fra vest, slik det ofte gjør her, men ved nitiden mistet han både strømmen og nettforbindelsen. Veiplanleggeren i Viken Skog fikk ikke gjort mer selv om han hadde det travelt.
Men, det skulle bli verre. Mye verre.
TIL BESTEMOR
- Vinden tok seg uvandt kraftig opp og jeg så at et og annet tre veltet, forteller Anders som straks tenkte på 90 år gamle bestemor Inger Elsrud Stensrud, som bor i kårboligen på gårdstunet rundt en kilometer unna. Tross alderen, klarer hun seg godt, men hun liker seg ikke når datteren og ektemannen, Anders sine foreldre, er borte. Siden telefonforbindelsen også ble brutt, tok Anders beina fatt for å besøke bestemor. Hun er født i 1932, to år før forrige storstorm hvor «flere tusen tylfter blåste ned» slik faren hennes i sin tid skrev i dagboken. Selv som toåring husker hun godt at alle snakket om hvor ille den stormen i 1934 hadde fart med skogen og de livsnødvendige inntektene i området.
I dag, den 19. november så hun at det store skogområdet langs utkjøringsveien knakk som fyrstikker. Fortsatt sitter synet i som det var spikret. Hun planla å gå bort til fabrikken Hedda Hytter hvor hun visste det var folk.
- Det beste som har skjedd meg er at Anders kom. Han måtte klatre over trærne som lå over veien, og i løpet av dagen blåste hele den majestetiske furuskogen som de har stelt siden 1934 ned. Flere hundre trær lå over veien, og v
Gå til medietnovember i fjor hadde Anders Berg Stensrud hjemmekontor i huset hvor han og samboeren bor før de skal ta over morsgården på 25 000 dekar skog fordelt på mange teiger spredd utover i Hedalen vest for Valdres. Fra stuevinduet ser han gjennomfartsveien snirkle seg i terrenget og mot horisonten skimter han begynnelsen av sagnomsuste Vassfaret. På morgenen blåste det friskt fra vest, slik det ofte gjør her, men ved nitiden mistet han både strømmen og nettforbindelsen. Veiplanleggeren i Viken Skog fikk ikke gjort mer selv om han hadde det travelt.
Men, det skulle bli verre. Mye verre.
TIL BESTEMOR
- Vinden tok seg uvandt kraftig opp og jeg så at et og annet tre veltet, forteller Anders som straks tenkte på 90 år gamle bestemor Inger Elsrud Stensrud, som bor i kårboligen på gårdstunet rundt en kilometer unna. Tross alderen, klarer hun seg godt, men hun liker seg ikke når datteren og ektemannen, Anders sine foreldre, er borte. Siden telefonforbindelsen også ble brutt, tok Anders beina fatt for å besøke bestemor. Hun er født i 1932, to år før forrige storstorm hvor «flere tusen tylfter blåste ned» slik faren hennes i sin tid skrev i dagboken. Selv som toåring husker hun godt at alle snakket om hvor ille den stormen i 1934 hadde fart med skogen og de livsnødvendige inntektene i området.
I dag, den 19. november så hun at det store skogområdet langs utkjøringsveien knakk som fyrstikker. Fortsatt sitter synet i som det var spikret. Hun planla å gå bort til fabrikken Hedda Hytter hvor hun visste det var folk.
- Det beste som har skjedd meg er at Anders kom. Han måtte klatre over trærne som lå over veien, og i løpet av dagen blåste hele den majestetiske furuskogen som de har stelt siden 1934 ned. Flere hundre trær lå over veien, og v
