Fire politimenn ble sparket etter hendelsen, og politimannen som holdt kneet mot Floyds nakke er siktet for drap.
Hendelsen i USA har også vakt sterke reaksjoner i Norge. Politidirektør Benedicte Bjørnland forteller at de lenge har hatt fokus på nulltoleranse for rasisme, og et stort fokus på holdninger, og at temaet i debatten i USA dermed ikke er nytt for norsk politi.
- Kunne noe lignende skjedd i Norge?
- Det er umulig å gi noen garanti for at det ikke kan skje skader under arrestasjoner. Men når det er sagt, er det viktig å peke på at arrestasjonsteknikk er noe det er stort fokus på i Norge, og som Politihøgskolen har på pensum alle tre årene, samt eksamen 1. og 3. året. Det er også med i årlig trening for innsatspersonell, sier Bjørnland, til Politiforum.
- Etter Obiora-saken har man endret arrestasjonsteknikk og blant annet sørget for at man skal få folk vekk fra mageleie så raskt som mulig. PHS samarbeider også med Legeforeningen om å videreutvikle gode og trygge arrestasjonsteknikker, sier hun.
Eugene Ejike Obiora omkom mens han ble pågrepet av politiet på Østbyen Servicekontor, i 2006. Politiet oppfattet ham som truende, og la ham i et såkalt mageleie under et basketak. Rettsmedisinerne skrev i ettertid at forsøk med friske personer viste at etter å ha vært fastspent i mageleie i tre minutter, sank lungekapasiteten med 40 prosent. Hjertefrekvensen og blodtrykket sank med 30 prosent og hjertets slagvolum med 35 prosent, skrev Aftenposten i 2010. Politifolkenes manglende kunnskap om farene ved mageleie var en av grunnene til at Spesialenheten for politisaker henla saken mot politimennene som pågrep Obiora.
Fokus på mangfold
Bjørnland legger til at norsk politi er godt utdannet, med et stort fokus på holdninger, mangfold og demokrati.
- I flere politidistrikt er det ansatt mangfoldskontakter. Disse har som oppgave å være brobyggere mellom politiet og andre ulike kulturer, religioner og etnisiteter, sier Bjørnland.
