SKOG
01.10.2018
Dyrk bjørk på gode boniteter der det er kalkrik jord. Skjøtter du bestandet riktig og dokumenterer arbeidet, så mener Helge Hvoslef at økonomien kan bli tre ganger så god som ved salg av gran med råteskader.
Iblant annet Mjøsområdet er det kalkrik jord fra den geologiske perioden kambrosilur (500 til 400 millioner år gammel havbunn med fossiler av sjødyr med kalkskall). På slik grunn ødelegger soppsykdommen granrotkjuke enormt mye grantømmer på grunn av omfattende råte.
HVORFOR IKKE tenke vekstskifte og få opp bjørk? Mulighetene kan være mange fremover.
Du husker kanskje satsningen på bjørk som foregikk på 1990-tallet? Full fiasko fordi ingen klarte å finne kjøpere, og hvis det skulle dukke opp en og annen, så hadde ingen noe å selge. Høna og egget.
Men, selve ideen om å bytte ut noe av granarealet med bjørk forsvant ikke. Ifølge skogtekniker, solbærdyrker og landsskogtakstmann Helge Hvoslef på gården Alhaug i Ringsaker. I Mjøsområdet står det 220.000 kubikkmeter lauvskog, hovedsakelig bjørk, på rot og vokser. Jo raskere den gror, jo tyngre, stivere og sterkere blir den.
På mange måter er nemlig bjørk det stikk motsatte av gran.
HVOSLEF VISER FREM et utrolig flott bjørkebestand på rundt 30 dekar hos Morten Sendstad på Nes i Ringsaker. Historien er enkel, men likevel vanskelig fordi den bryter med generelle oppfatninger om at gran er det eneste som gjelder.
I 1987 besto dette bestandet av eldre gran. En høststorm felte så mye at grunneieren valgte å hogge alt for å begynne på nytt. Størstedelen av tømmeret var allerede ødelagt av soppsykdommen granrotkjuke. Et typisk skogbilde i Mjøsområdet. Hogstflaten ble gjenplantet med gran, men samtidig etablerte det seg mye bjørk med gode gener gjennom naturlig forynging. Bjørka kom så fint at skogeier Sendstad valgte å satse videre på bjørkeforyngelsen og resultatet virker formidabelt. Finerbjørk så langt øyet kan se!
- BJØRKA ER GEN-FIN HER, forteller Hvoslef. - Som du vet har vi to typer bjørk. Dunbjørk (Betula pubescens) med hvit stamme helt ned og fløyelsmyke «pubertetetshår» på de tynne grenene.
Pluss hengebjørk/lavlandsbjørk (Betula pendula) med korkknudrete bark
Gå til medietHVORFOR IKKE tenke vekstskifte og få opp bjørk? Mulighetene kan være mange fremover.
Du husker kanskje satsningen på bjørk som foregikk på 1990-tallet? Full fiasko fordi ingen klarte å finne kjøpere, og hvis det skulle dukke opp en og annen, så hadde ingen noe å selge. Høna og egget.
Men, selve ideen om å bytte ut noe av granarealet med bjørk forsvant ikke. Ifølge skogtekniker, solbærdyrker og landsskogtakstmann Helge Hvoslef på gården Alhaug i Ringsaker. I Mjøsområdet står det 220.000 kubikkmeter lauvskog, hovedsakelig bjørk, på rot og vokser. Jo raskere den gror, jo tyngre, stivere og sterkere blir den.
På mange måter er nemlig bjørk det stikk motsatte av gran.
HVOSLEF VISER FREM et utrolig flott bjørkebestand på rundt 30 dekar hos Morten Sendstad på Nes i Ringsaker. Historien er enkel, men likevel vanskelig fordi den bryter med generelle oppfatninger om at gran er det eneste som gjelder.
I 1987 besto dette bestandet av eldre gran. En høststorm felte så mye at grunneieren valgte å hogge alt for å begynne på nytt. Størstedelen av tømmeret var allerede ødelagt av soppsykdommen granrotkjuke. Et typisk skogbilde i Mjøsområdet. Hogstflaten ble gjenplantet med gran, men samtidig etablerte det seg mye bjørk med gode gener gjennom naturlig forynging. Bjørka kom så fint at skogeier Sendstad valgte å satse videre på bjørkeforyngelsen og resultatet virker formidabelt. Finerbjørk så langt øyet kan se!
- BJØRKA ER GEN-FIN HER, forteller Hvoslef. - Som du vet har vi to typer bjørk. Dunbjørk (Betula pubescens) med hvit stamme helt ned og fløyelsmyke «pubertetetshår» på de tynne grenene.
Pluss hengebjørk/lavlandsbjørk (Betula pendula) med korkknudrete bark
