I 2010 ble størsteparten av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) for første gang skapt utenfor OECD. Fellesnevneren er en mer åpen økonomi og utstrakt internasjonal handel. Handel er den sterkeste drivkraften for økonomisk vekst og dermed muligheten til å skape arbeidsplasser og økonomisk velstand.
Bistand utgjør bare en liten, men sentral, del av potensialet for fattigdomsreduksjon og demokratiutvikling. I 1990 utgjorde bistand 63 prosent av alle kapitalstrømmer til lav- og lavere mellominntektsland, i 2013 var denne andelen redusert til 21 prosent. Man skulle tro at dette alene var nok til å løfte debatten om bistand til å dreie seg om mer enn penger.
Årets bistandsbudsjett øker med hele 1,3 milliarder norske kroner. Det er et mindretall av norske velgere som foretrekker partier som vil bruke én prosent av brutto nasjonal inntekt. Da er det enda viktigere at bistanden som leveres har legitimitet blant de som faktisk betaler for den.
Norge får god omtale
I OECDs vurdering av nors
