Bioingeniøren
27.04.2018
Nå har fagorganisasjonen en ny plan for å få fart på lønna til sine dårligst betalte medlemmer. Hver enkelt bioingeniør kan bidra ved å bli mer kravstor.
Se for deg ingeniørene Kari og Ola. Begge har tre år på høgskole. Men i løpet av ett år tjener Ola over 100 000 kroner mer enn Kari. Som bioingeniør på sykehuslaboratorium har Kari fortsatt ikke passert 500 000 i året. Samtidig drar Ola inn over 600 000 på jobben i kommunen. Hadde han arbeidet i privat sektor, ville forskjellen vært enda større.
Problemet med bioingeniørlønna er velkjent for NITO-president Trond Markussen.
- Det er en stor utfordring at lønnsnivået ligger lavere i helsesektoren. I privat sektor kan du bytte til en annen bedrift hvis du tjener dårlig, men den muligheten er ikke der i samme grad for bioingeniører. De blir værende innenfor helse og et område som lønnsmessig ikke ligger i front, sier han.
Bioingeniørene har svært lenge ment at de tjener for lite. Problemet ble akutt i 2012, da en undersøkelse viste at halvparten var misfornøyd etter lønnsoppgjøret. En prosjektgruppe i NITO laget da tiltaksplanen «Bioi
Gå til medietProblemet med bioingeniørlønna er velkjent for NITO-president Trond Markussen.
- Det er en stor utfordring at lønnsnivået ligger lavere i helsesektoren. I privat sektor kan du bytte til en annen bedrift hvis du tjener dårlig, men den muligheten er ikke der i samme grad for bioingeniører. De blir værende innenfor helse og et område som lønnsmessig ikke ligger i front, sier han.
Bioingeniørene har svært lenge ment at de tjener for lite. Problemet ble akutt i 2012, da en undersøkelse viste at halvparten var misfornøyd etter lønnsoppgjøret. En prosjektgruppe i NITO laget da tiltaksplanen «Bioi
