Magma
22.09.2020
Econas arbeidslivsavdeling har de siste månedene mottatt flere henvendelser fra medlemmer som har blitt tilbudt bindingsavtaler. I denne artikkelen skal vi gi en kort oversikt over hva slike avtaler er, når de kan inngås, og i hvilke tilfeller de får anvendelse.
Generelt om avtaler:
Pacta sunt servanda - avtaler skal holdes
Prinsipp fra romerretten, utviklet under de romerske keiserne rundt år 0 e.Kr.
NORSK RETT har flere rettssetninger fra den gamle romerretten, som ble utmeislet i årene mellom 200 f.Kr. og 200 år e.Kr. Disse rettssetningene dreier seg stort sett om regulering av avtalerettslige forhold - og flere av dem benyttes den dag i dag, også i Norge.
Utgangspunktet er altså at avtaler skal holdes, med mindre det er regulering som tilsier annet. Et annet hovedprinsipp fra romerretten er avtalefrihet. Dette gjelder også som hovedregel i Norge, det vil si at man står fritt til å inngå de avtaler man ønsker. Imidlertid er avtalefriheten begrenset på flere områder. Arbeidsretten er et godt eksempel på regelverk hvor lovgiver i stor grad begrenser avtalefriheten. Begrensningene er der for å beskytte arbeidstaker, som er den presumtivt svake part i avtaleforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Vi har imidlertid noen eksempler innenfor arbeidsretten hvor det fortsatt eksisterer tilnærmet avtalefrihet. Bindingsavtaler er ett av dem.
BINDINGSTIDSAVTALER
Denne artikkelen skal gjennomgå regelverket rundt bindingstidsavtaler. Vi definerer gjerne bindingsavtaler som en avtale som for en nærmere angitt periode forbyr partene å si opp arbeidsforholdet.
Slike avtaler inngås ofte, men ikke alltid, etter at arbeidsavtalen er signert.
Det kan være flere grunner til at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å inngå en slik avtale. Det kan være fordi arbeidsgiver har et behov for å sikre at arbeidstaker forplikter seg til å forbli i uoppsagt stilling i virksomheten i en nærmere angitt periode, mot at arbeidsgiver betaler e
Gå til medietPacta sunt servanda - avtaler skal holdes
Prinsipp fra romerretten, utviklet under de romerske keiserne rundt år 0 e.Kr.
NORSK RETT har flere rettssetninger fra den gamle romerretten, som ble utmeislet i årene mellom 200 f.Kr. og 200 år e.Kr. Disse rettssetningene dreier seg stort sett om regulering av avtalerettslige forhold - og flere av dem benyttes den dag i dag, også i Norge.
Utgangspunktet er altså at avtaler skal holdes, med mindre det er regulering som tilsier annet. Et annet hovedprinsipp fra romerretten er avtalefrihet. Dette gjelder også som hovedregel i Norge, det vil si at man står fritt til å inngå de avtaler man ønsker. Imidlertid er avtalefriheten begrenset på flere områder. Arbeidsretten er et godt eksempel på regelverk hvor lovgiver i stor grad begrenser avtalefriheten. Begrensningene er der for å beskytte arbeidstaker, som er den presumtivt svake part i avtaleforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Vi har imidlertid noen eksempler innenfor arbeidsretten hvor det fortsatt eksisterer tilnærmet avtalefrihet. Bindingsavtaler er ett av dem.
BINDINGSTIDSAVTALER
Denne artikkelen skal gjennomgå regelverket rundt bindingstidsavtaler. Vi definerer gjerne bindingsavtaler som en avtale som for en nærmere angitt periode forbyr partene å si opp arbeidsforholdet.
Slike avtaler inngås ofte, men ikke alltid, etter at arbeidsavtalen er signert.
Det kan være flere grunner til at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å inngå en slik avtale. Det kan være fordi arbeidsgiver har et behov for å sikre at arbeidstaker forplikter seg til å forbli i uoppsagt stilling i virksomheten i en nærmere angitt periode, mot at arbeidsgiver betaler e
