Arbeidsmanden
10.01.2019
I fjorten år kjempet Elin-Mari Kilen for å få fast jobb. Nå vil hun si den opp.
Snøen ligger som en våt og grov klut over togstasjonen på Steinkjer. Elin-Mari Kilen, halvannen meter på strømpelesten og kvikk i bevegelsene, hilser lyst, setter seg inn i firehjulstrekkeren og kjører oss til Statens vegvesens trafikkstasjon på Byaenget - det er her hun jobber.
Nærmeste nabo er Trønderbilene, de parkerte bussene står på rekke og rad og får den lange sletta til å se forlatt ut. Det er riktignok mange på besøk her, for å registrere bil eller få førerkort, men sist gang det var skikkelig virak på kontoret stakk Elin-Mari Kilen seg vekk. Selveste Lothepus, den gneldrende arbeidskaren fra Hardanger som ikke bare har fått sin egen Tv-dokumentar, men også boksershorts og strikkebok, braste inn med et helt kamerateam på slep. Lothepus hadde kjørt bil med en uregistrert campingvogn i traktene og blitt stoppet av politiet. Nå måtte han gjøre som alle andre: få registrert kjøretøyet sitt hos Vegvesenet, men i svarte da, var det ikke bare å klaske et stempel på et papir?
Så langt derifra, fikk han beskjed på Trafikkstasjonen. Senere fikk Elin-Mari og kollegene se episoden på TV.
- Da Lothepus og kompisen Joar satt i bilen etterpå, spurte kompisen: «Hva tror du skal til for å få jobb i Vegvesenet?» «Næh! At man er født og har fått et navn» svarte Lothepus!
Elin-Mari ler trillende. - Det er nok ikke så enkelt, nei.
Ringte jublende hjem
Det var for ni år siden at hun ringte hjem til han som den gangen var mannen hennes og sa: «Nå vet jeg hvordan det er å vinne i Lotto!»
Hun var over tretti år og hadde for første gang i livet fått fast jobb. Følelsen av endelig å kunne trekke pusten fikk henne til å rope inn i røret. Ingen flere bekymringer for lønn og feriepenger, for neste ukes vaktliste, for morgendagen.
- Jeg hadde vært vikar siden jeg var 18 år. Alt hadde vært usikkert, forteller hun.
Elin-Mari fikk fast stilling på Steinkjer trafikkstasjon i avdeling trafikant - og kjøretøy - eller TK, som kjennerne sier - folk flest kaller det Biltilsynet.
Hun tar oss med inn i resepsjonen, der saksbehandlere sitter på rekke og rad for å ta imot henvendelser fra publikum, akkurat nå venter tre karer over aviser og automatkaffe.
- Det er her jeg sitter til vanlig, sier hun.
Arkiv med «eldgamle kort»
Hun spenster gjennom en korridor og inn i et rom med hyller fra gulv til tak, det lukter eldet papir. De fleste hyllene er merket med årstall, men på en av dem står det «gamle kort», på en annen: «eldgamle kort».
Dette Vegvesenets arkiv, hvor Elin-Mari kan slikke seg på fingeren, bla opp og finne data på kjøretøy som er så tilårskomne at de ikke er registrert i dagens elektroniske motorvognregister.
Av og til ringer folk for å finne det originale registreringsnummeret på bilen sin, med en iver som om de gransker sin egen slekt.
- Se her! sier hun begeistret, og tar opp et registreringskort fra en amerikansk Studebaker. Den er fra 1929, fra den gangen bilkroppen var en avlang kloss over hjulkapsler formet som øyenbryn.
Politikontakt og detektivarbeid
Biler, campingvogner og traktorer - det finnes et omfattende regelverk for at myndighetene skal vite hvem som eier hva, fra når og i hvilket distrikt. Elin-Mari Kilen har universitetsutdanning i forvaltningsrett, samfunnsfag og historie og ettårig studie som advokatsekretær for å være kvalifisert for jobben, hvor hun gjør alt fra å utstede førerkort og registrere kjøretøy til å sjekke at teoriprøven til en kommende bilist har gått riktig for seg.
En sjelden gang ser hun seg nødt til å varsle nærmeste leder om saker som kan havne hos politiet.
- Vi skal for eksempel hindre
Les opprinnelig artikkelNærmeste nabo er Trønderbilene, de parkerte bussene står på rekke og rad og får den lange sletta til å se forlatt ut. Det er riktignok mange på besøk her, for å registrere bil eller få førerkort, men sist gang det var skikkelig virak på kontoret stakk Elin-Mari Kilen seg vekk. Selveste Lothepus, den gneldrende arbeidskaren fra Hardanger som ikke bare har fått sin egen Tv-dokumentar, men også boksershorts og strikkebok, braste inn med et helt kamerateam på slep. Lothepus hadde kjørt bil med en uregistrert campingvogn i traktene og blitt stoppet av politiet. Nå måtte han gjøre som alle andre: få registrert kjøretøyet sitt hos Vegvesenet, men i svarte da, var det ikke bare å klaske et stempel på et papir?
Så langt derifra, fikk han beskjed på Trafikkstasjonen. Senere fikk Elin-Mari og kollegene se episoden på TV.
- Da Lothepus og kompisen Joar satt i bilen etterpå, spurte kompisen: «Hva tror du skal til for å få jobb i Vegvesenet?» «Næh! At man er født og har fått et navn» svarte Lothepus!
Elin-Mari ler trillende. - Det er nok ikke så enkelt, nei.
Ringte jublende hjem
Det var for ni år siden at hun ringte hjem til han som den gangen var mannen hennes og sa: «Nå vet jeg hvordan det er å vinne i Lotto!»
Hun var over tretti år og hadde for første gang i livet fått fast jobb. Følelsen av endelig å kunne trekke pusten fikk henne til å rope inn i røret. Ingen flere bekymringer for lønn og feriepenger, for neste ukes vaktliste, for morgendagen.
- Jeg hadde vært vikar siden jeg var 18 år. Alt hadde vært usikkert, forteller hun.
Elin-Mari fikk fast stilling på Steinkjer trafikkstasjon i avdeling trafikant - og kjøretøy - eller TK, som kjennerne sier - folk flest kaller det Biltilsynet.
Hun tar oss med inn i resepsjonen, der saksbehandlere sitter på rekke og rad for å ta imot henvendelser fra publikum, akkurat nå venter tre karer over aviser og automatkaffe.
- Det er her jeg sitter til vanlig, sier hun.
Arkiv med «eldgamle kort»
Hun spenster gjennom en korridor og inn i et rom med hyller fra gulv til tak, det lukter eldet papir. De fleste hyllene er merket med årstall, men på en av dem står det «gamle kort», på en annen: «eldgamle kort».
Dette Vegvesenets arkiv, hvor Elin-Mari kan slikke seg på fingeren, bla opp og finne data på kjøretøy som er så tilårskomne at de ikke er registrert i dagens elektroniske motorvognregister.
Av og til ringer folk for å finne det originale registreringsnummeret på bilen sin, med en iver som om de gransker sin egen slekt.
- Se her! sier hun begeistret, og tar opp et registreringskort fra en amerikansk Studebaker. Den er fra 1929, fra den gangen bilkroppen var en avlang kloss over hjulkapsler formet som øyenbryn.
Politikontakt og detektivarbeid
Biler, campingvogner og traktorer - det finnes et omfattende regelverk for at myndighetene skal vite hvem som eier hva, fra når og i hvilket distrikt. Elin-Mari Kilen har universitetsutdanning i forvaltningsrett, samfunnsfag og historie og ettårig studie som advokatsekretær for å være kvalifisert for jobben, hvor hun gjør alt fra å utstede førerkort og registrere kjøretøy til å sjekke at teoriprøven til en kommende bilist har gått riktig for seg.
En sjelden gang ser hun seg nødt til å varsle nærmeste leder om saker som kan havne hos politiet.
- Vi skal for eksempel hindre
