Den første søndagen i november var min kone og jeg på utstillingen Hode ved hode i Munchmuseet. På veien dit la vi veien om Deichmanske biblioteks filial på Tøyen. Der var det et yrende liv. Småbarnsfamilier, unge mennesker og brukere som representerte de fleste kulturelle og etniske grupper i bydelen, var representert. Den eneste gruppen vi savnet, var den vi selv tilhører - de på 60 år og mer. Derfra gikk vi til Munchmuseet. Livet der var ikke noe mindre yrende enn på biblioteket. I kafeen var hvert eneste bord og bortimot hver eneste stol opptatt. Det var kø for å kjøpe billetter og lang kø for å komme gjennom sikkerhetskontrollen til utstillingen. Men sammensetningen av de besøkende var litt annerledes. Det flerkulturelle innslaget var langt på vei fraværende. Og som 67-åring følte jeg meg nok mindre ensom på Munchmuseet enn jeg gjorde på biblioteket. Men både biblioteket og museet blir åpenbart tatt i bruk av bydelens og byens innbyggere. Jeg tror ikke det kan være tvil om at bibliotekfilialen og museet denne søndagen var de to viktigste møteplassene i bydelen. Det er sikkert tilfellet de fleste andre lørdager og søndager også.
Men hva sier tallene om den betydningen bibliotekene har som møteplasser? I surveyen som nylig er gjennomført i forskningsprosjektet Almpub, ble respondentene bedt om å vurdere viktigheten av ulike møteplasser i lokalsamfunnet med en skala fra 0 til 10, der 0 betyr svært lite viktig og 10 betyr svært viktig. Møteplassen de ble bedt om å ta standpunkt til, var:
- Parker, torg og andre samlingsplasser.
- Idrettsplasser og andre treningsfasiliteter
- Folkebiblioteket
- Samfunnshus/kulturhus
- Teater/kino
- Puber og kafeer
- Muséer
- Butikker, kjøpesenter
