Bok og bibliotek
07.02.2019
Over hele verden er bibliotekene i ferd med å gå fra bare å kjøpe inn kunnskapskilder, til selv å være forleggere . Utviklingen har gått gradvis: Det begynte med at bibliotekene opprettet institusjonelle arkiver for forskningsartikler, til etter hvert å ta ansvaret for utgivelse av tidsskrifter på vegne av sine moderinstitusjoner .
... Nå drifter mange bibliotek betydelige universitetsforlag som dekker alt fra forskning til læremidler . Bakgrunnen for at nettopp bibliotek har fått - eller tatt - disse oppgavene er at de kjenner til bruk av metadata som skal til for gjenfinning og ikke minst formidling av kunnskapskilder. Bibliotekenes samfunnsoppdrag har ikke vært å låne ut andres papirbøker, men å sammen sørge for at forskere, studenter og allmennhet får tilgang til de kunnskapskildene de trenger i sitt arbeid. For å få til dette har man ofte kjøpt inn bøker og tidsskrifter, men i stadig større grad publiserer de selv der dette er mest hensiktsmessig. Det er det oftere og oftere, fordi det mangler andre publiseringskanaler, eller fordi de andre publiseringskanalene er dyre tidsskrifter eid av kommersielle monopolister.
Åpen tilgang er gått fra å være et slagord til å bli et oppnåelig mål gjennom den ambisiøse Plan S. De europeiske forskningsrådene vil satse på grønn OA - lagring av vitenskapsartikler i institusjonelle arkiver, eller gull OA: Publisering i tidsskrifter som er helt gratis for leseren, men der forfatteren må betale for publisering. Stadig flere nevner det som har fått navnet Diamant Open Access: Publisering uten hverken leserbetaling eller forfatterbetaling. Et eksempel på dette er de norske humanistiske tidsskriftene som ble gratis for leserne i år. Der er det heller ikke forfatterbetaling. Utgivelsen finansieres av økonomisk støtte fra Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og de fire «gamle» universitetene. Et annet eksempel på Diamant Ope
Gå til medietÅpen tilgang er gått fra å være et slagord til å bli et oppnåelig mål gjennom den ambisiøse Plan S. De europeiske forskningsrådene vil satse på grønn OA - lagring av vitenskapsartikler i institusjonelle arkiver, eller gull OA: Publisering i tidsskrifter som er helt gratis for leseren, men der forfatteren må betale for publisering. Stadig flere nevner det som har fått navnet Diamant Open Access: Publisering uten hverken leserbetaling eller forfatterbetaling. Et eksempel på dette er de norske humanistiske tidsskriftene som ble gratis for leserne i år. Der er det heller ikke forfatterbetaling. Utgivelsen finansieres av økonomisk støtte fra Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og de fire «gamle» universitetene. Et annet eksempel på Diamant Ope