Fagpressenytt

Tenk deg at du blir alvorlig syk og sendes i hui og hast til sykehus. Høreapparatene blir liggende igjen hjemme, fjernes under operasjonen eller lades ut etter få timer. Dermed hører du lite av det legen sier og svarer så godt du kan på det du tror du blir spurt om, uvel og engstelig under dyna. At du har nedsatt hørsel får du ikke forklart. Det står heller ikke noe om nedsatt hørsel i journalen din.

Startet på egen arbeidsplass
Denne situasjonen har leder Johan Schei i HLF Lillehammer vært i flere ganger etter innleggelser med hjerteinfarkt og blodpropp. Og det er slike nedverdigende pasientopplevelser han og Berit Gallefoss Denstad vil ha slutt på. Mange av de nesten 500.000 personene som hvert år legges inn på sykehus er eldre, og mange har hørselsutfordringer. Ikke alle har pårørende som kan formidle viktig helseinformasjon.
- Norske sykehus har langt igjen før vi kan snakke om tilrettelagt kommunikasjon for og med hørselshemmede pasienter. Den viktigste barrieren er mangel på kompetanse og omtanke, fastslår Denstad, og ramser opp de mange konsekvensene dette kan få for behandling, rehabilitering og pasientsikkerhet.
I en vikarstilling som brukerkonsulent for Sykehuset Innlandet startet hun i 2020 et banebrytende oppryddingsprosjekt i nært samarbeid med lokallagsleder Schei. Hun fant nemlig ut at det i Norge verken fins nasjonale prosedyrer for tilrettelegging for hørselshemmede eller forskning på området.

Medfødt hørselsskade
Din Hørsel treffer Denstad og Schei over en kaffekopp på det knøttlille brukerkontoret til Sykehuset Innlandet på Lillehammer en drøy måned før jul. Her jobber Denstad som lærings- og mestringskoordinator (LMS) i 30 prosent stilling. Fordi omikron ennå ikke har inntatt Norge, er det mulig å komme innenfor sykehusdørene, hvor Denstad har vært ansatt i over 20 år.
Hvem er så denne driftige 60-åringen, som er så opptatt av å fjerne barrierer at hun på eget initiativ har laget prosedyrer for å sikre kommunikasjon og bedre hjelp for hørselshemmede pasienter?
Engasjementet har flere forklaringer. Berit Gallefoss Denstad har et medfødt syndrom som i tidlig alder skadet hørselen. Sine første høreapparater fikk hun som to-treåring. Hun er utdannet audiopedagog og har vært tillitsvalgt i HLF i en årrekke. Som voksen fikk hun operert inn cochleaimplantater (CI), og den første operasjonen kunne fort sendt henne inn i uførestatistikken. Mer om det senere.

Inn i vanlig skole
Oppveksten hadde hun i Oslo, der hun begynt på spesialskole på grunn av hørselen. Men hun fant seg ikke helt til rette, og forteller at hun følte seg mer segregert enn inkludert. Foreldrene valgte derfor å flytte henne til en vanlig skole fra tredje klasse, som et av de første integreringstilfellene i Norge.
- Begge foreldrene mine var lærere og trosset fagfolks råd om skolebytte. De tok et aktivt valg om at jeg skulle bli talespråklig, ikke tegnspråklig, og mente jeg med sterke nok høreapparater hadde kapasitet til å lære meg å snakke. Faktisk søkte og anket de helt til topps til daværende undervisningsminister Bjartmar Gjerde for at jeg skulle få de hjelpemidlene jeg trengte på skolen.
Hun forteller om pianospillingen som de også motiverte til, slik at hun kunne utnytte sin hørselsrest. Spillingen ble en smar