«Er det passelig?»
«Helt nydelig!» M en du m å ikke gj øre det for behagelig, for da sovner jeg!
Klokka er ni på morgenen, og Benedicte Tønnessen vasker håret til dagens første kunde.
Hun har sin ukentlige praksisdag på Trines Klippotek på Vigrestad på Jæren. For fem år siden hadde hun ikke trodd hun ville ha en frisørsaks i hånden.
- Jeg fikk rullestol fra 10. klasse. Da mistet jeg troen på at jeg kunne bli frisør. Det hadde vært drømmen min fra jeg lærte å snakke, sier Benedicte der hun står i stolen bak kunde Jane Merete Sletten.
Hun visste ikke om noen andre i Norge som var frisør i rullestol, og ble oppfordret blant annet av eieren av Trines Klippotek til å tenke i litt andre baner for å få ut kreativiteten. Kanskje hudpleie, med lav arbeidsstilling?
Instagram ble motivasjon
Benedicte Tønnessen valgte design og håndverk, men av ulike grunner ble hun etter hvert uføretrygdet. Tiden hjemme gikk sakte, og en dag på Instagram fant hun en amerikansk kvinne som brukte rullestol og var frisør og kosmetolog.
- Da tenkte jeg: «Det går jo faktisk an!» Jeg ville ikke ha et liv der jeg bare er hjemme, men ønsket å gjøre noe jeg brenner for. Så jeg tok kontakt med oppfølgingstjenesten og fikk gode råd om veien videre.
Jeg ville ikke ha et liv der jeg bare er hjemme, men ønsket å gjøre noe jeg brenner for.
Først søkte hun på yrkesfag på Godalen videregående skole i Stavanger, og møtte bare positive ansatte. Gjennomgangsmelodien var at «dette skal vi få til».
- Da jeg kom inn på skolen, fikk jeg hjelp av ergoterapeut til å søke om arbeidsstol fra Nav hjelpemiddelsentral. Fra før av har jeg en manuell hjemme, samt en elektrisk som jeg bruker til toget og til og fra skolen og
