AddToAny

BEITER SOM BLIR BEDRE ÅR FOR ÅR

I målrettet beiting er arealene delt inn i mindre stykker for å beite med større beitetrykk i kortere tid, for så å la plantene få lang hviletid. Beiteplanlegging gjøres for å nå egne målsetninger og tilpasses underveis.
Begrepet målrettet beiting (Adaptive multi-paddock grazing), er forklart som en mer effektiv form for rotasjonsbeiting. Richard Teague, beiteforsker ved Texas A&M AgriLife Research, forklarer hvorfor beitesystemet er “en mer effektiv form for rotasjonsbeiting». I likhet med rotasjonsbeiting er beitearealene delt inn i mindre skifter, slik at dyra får tildelt et begrenset område av gangen, og plantene får hviletid før neste avbeiting. Forskjellen ligger blant annet i at flytting av dyr hele tida tilpasses bondens planer, plantenes vekst og observasjoner på beitene. Her gjelder det å følge våkent med på den faktiske nåsituasjonen.
Tida dyra er på beite er påvirket av grasets veksthastighet samt temperatur og nedbør. Dyra får beite der «passe lenge», og hva som er passe finner man ut ved å observere plantene og dyrepåvirkningen. Helt først i sesongen er dyra kanskje tre dager på et nokså stort område. Tre uker etter er kanskje tildelt areal og beitetid halvert, fordi veksten i plantene er i full fart. Hva som er passe lenge, passe antall dyr og riktig utviklingsstadium er det du som bonde som må ta eierforhold til.

Balansert fôr, lange røtter og mindre parasitter
Sammenliknet med vanlig rotasjonsbeiting legges det mer vekt på større beitetrykk kortere tid, og at plantene får vokse lenger i fred før dyra kommer tilbake. Med mer beitetrykk blir det også jevnere beitet, fordi dyra konkurrerer mer om maten og spiser også mindre attraktive planter. Hvis dyra går der for lenge så beiter de flere ganger på de mest smakelige plantene og stresser gjenveksten.
Om dyra spiser jevnt over, men fjernes «i tide» unngår man at gode fôrplanter får en knekk i vekstkurven, eller går ut. Generelt lar man plantene vokse seg større, slik at det er et godt forhold mellom protein og karbohydrater. Fordelen med at plantene er større når de beites er også at parasittpresset reduseres dras-tisk. Med større rotsystem får plantene bedre tilgang på vann og mineraler. Med mindre stress og større fotosynteseapparat får plantene også
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

I april ble det innført endringer i avlsverdiberegningen for kalvingsegenskapene. Fra da av utnytter vi de genetiske sammenhengene mellom egenskapene. Det vil gi sikrere avlsverdier, spesielt for kalvingsvansker.s
BUSKAP 30.05.2023
Sår og hevelser er en av indikatorene som skal vurderes i DVP. Dette er en såkalt dyrebasert indikator, som betyr at vurderingen gjøres direkte på dyrene
BUSKAP 26.05.2023
En ny dansk undersøkelse viser betydningen av registrering og tidlig behandling av klauvlidelser.
BUSKAP 26.05.2023
Varmesummen i Eana Skifte er skifte-spesifikk, og basert på værstasjonene til Meteorologisk institutt hvor vi henter døgnmiddeltemperatur og nedbørsmengder på stasjonene.
BUSKAP 26.05.2023
Dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP) har også et intervjubasert spørsmål som angår rutiner for beiting og utendørs mosjon. «Er det gode rutiner for utendørs mosjon?»
BUSKAP 26.05.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt