AddToAny

BEITER SOM BLIR BEDRE ÅR FOR ÅR

I målrettet beiting er arealene delt inn i mindre stykker for å beite med større beitetrykk i kortere tid, for så å la plantene få lang hviletid. Beiteplanlegging gjøres for å nå egne målsetninger og tilpasses underveis.
Begrepet målrettet beiting (Adaptive multi-paddock grazing), er forklart som en mer effektiv form for rotasjonsbeiting. Richard Teague, beiteforsker ved Texas A&M AgriLife Research, forklarer hvorfor beitesystemet er “en mer effektiv form for rotasjonsbeiting». I likhet med rotasjonsbeiting er beitearealene delt inn i mindre skifter, slik at dyra får tildelt et begrenset område av gangen, og plantene får hviletid før neste avbeiting. Forskjellen ligger blant annet i at flytting av dyr hele tida tilpasses bondens planer, plantenes vekst og observasjoner på beitene. Her gjelder det å følge våkent med på den faktiske nåsituasjonen.
Tida dyra er på beite er påvirket av grasets veksthastighet samt temperatur og nedbør. Dyra får beite der «passe lenge», og hva som er passe finner man ut ved å observere plantene og dyrepåvirkningen. Helt først i sesongen er dyra kanskje tre dager på et nokså stort område. Tre uker etter er kanskje tildelt areal og beitetid halvert, fordi veksten i plantene er i full fart. Hva som er passe lenge, passe antall dyr og riktig utviklingsstadium er det du som bonde som må ta eierforhold til.

Balansert fôr, lange røtter og mindre parasitter
Sammenliknet med vanlig rotasjonsbeiting legges det mer vekt på større beitetrykk kortere tid, og at plantene får vokse lenger i fred før dyra kommer tilbake. Med mer beitetrykk blir det også jevnere beitet, fordi dyra konkurrerer mer om maten og spiser også mindre attraktive planter. Hvis dyra går der for lenge så beiter de flere ganger på de mest smakelige plantene og stresser gjenveksten.
Om dyra spiser jevnt over, men fjernes «i tide» unngår man at gode fôrplanter får en knekk i vekstkurven, eller går ut. Generelt lar man plantene vokse seg større, slik at det er et godt forhold mellom protein og karbohydrater. Fordelen med at plantene er større når de beites er også at parasittpresset reduseres dras-tisk. Med større rotsystem får plantene bedre tilgang på vann og mineraler. Med mindre stress og større fotosynteseapparat får plantene også
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Sterk gjødsling med kalium kan heve kaliuminnhaldet i graset betrakteleg. Denne artikkelen tek for seg samspel mellom kalium i kua og mekanismar som kan føre til at ho kan ende opp som dyrlegepasient med graskrampe/fjøskrampe eller mjølkefeber. Hald tunga rett i munnen når du les vidare!
BUSKAP 23.02.2024
DGAT1 er et viktig gen i styringen av fettmetabolismen hos dyr og planter. Variasjon i genet påvirker melkeegenskaper hos ku. Dette ble først oppdaget for over 25 år siden i en studie av holsteinkyr.
BUSKAP 23.02.2024
Beregning av nitrogenbalanse og -utnytting vil gi riktigere gjødsling og spare kostnader. Men det krever registreringer på skiftenivå.
BUSKAP 23.02.2024
Laurdag 13. januar arrangerte TINE med fleire storstilt fjøsåpning hjå Anders Gåsemyr (26), i Byrkjelo i Gloppen kommune i Vestland.
BUSKAP 23.02.2024
Mens noen gjødsler hardt, men fortsatt har lave tall er det andre som får alt for mye kalium i fôret.
BUSKAP 23.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt