Foto: UiO
På samme måte som skatt, er eksamen et nødvendig onde. Ideelt sett, bør eksamen måle hvor mye kunnskap studenten har ervervet i løpet av et semester, hvor godt studenten har forstått stoffet og hvordan vedkommende evner å praktisere det som er lært. Virkeligheten er nok mer grim, med eksamensnerver og mye ulykke på kjøpet. I likhet med de fleste studenter er jeg ikke særlig glad i eksamen, men må forholde meg til den med det dypeste alvor.
På T-banen leste jeg nylig en reklameplakat fra en privatskole som kan hjelpe Deg med å forbedre mattekarakteren, slik at Du kommer inn på medisin. Det tydelige budskapet var at det er karakteren, ikke kunnskapen som teller. Jeg merker den samme karakter- og eksamensfikseringen blant mange studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo. I stedet burde vi skape en kultur og lage et eksamensreglement som får oss til å rette oppmerksomheten mot det daglige faglige strevet, ikke eksamen. Helt nøkternt er det jo jevn og solid innsats gjennom hele semesteret som belønnes ved eksamensbordet, en erkjennelse som kunne gi oss alle litt bedre nerver og litt mer lykke. Så får vi heller tåle plagen med eksamen de siste


































































































