Forfattere: Ragnhild Margit Arnesen, prosjektleder i Mattilsynet, Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia, Ingrid Melkild, fagsjef i Nortura, og Ida Mathisen, sjefveterinær i KLF
I 2010 kom det nye krav til hvilken informasjon som skal sendes inn om slaktedyra før de sendes til slakt. Medisinering, restriksjoner på grunn av smittsomme sykdommer og helsetilstanden hos dyra er eksempler på slik informasjon. Samlebetegnelsen for denne informasjonen er matkjedeinformasjon (MKI).
En moderne kjøttkontroll
Innføringen av krav om matkjedeinformasjon betyr et skifte fra at kjøttkontroll er en punktkontroll rett før slakting (ante-morten) og rett etter slakting (post-mortem), til også å være en kontroll av hele kjeden bakover i primærproduksjonen. Derfor må husdyrprodusenten, veterinæren og slakteriet i større grad enn før bidra. Kontrollen bakover i kjeden er basert på dokumentasjon og deling av sentrale opplysninger om dyrehelse og andre forhold som kan ha betydning for mattrygghet og dyrevelferd i besetningen og hos det enkelte dyret som skal slaktes. Mattilsynet og slakteribransjen har helt siden kravet om matkjedeinformasjon kom jobbet med innsamling av slike data og systemer for automatisk overføring fra slakteriene og videre til Mattilsynet.
Dyrehelseportalen gir rasjonell rapportering
Slakteriene har valgt å se behovet for matkjedinformasjon i sammenheng med andre behov for opplysninger om helsehendelser. Derfor etablerte kjøttbransjen, TINE og Geno fagsysteme
