BUSKAP
08.10.2023
Bedre grovfôrkvalitet krever større fleksibilitet i fôringa og stiller krav til balansering av fôrrasjonen. Det er også vesentlige økonomiske og arbeidskrevende innsatsfaktorer knyttet til grovfôrproduksjon som skaper usikkerhet rundt eventuelle økonomiske og produksjonsmessige fordeler.
Det er delte meninger om hvorvidt det er økonomisk interessant å produsere mjølk basert på grovfôr av høy kvalitet, spesielt hvis det medfører økt antall slåtter. Derfor er det viktig å utføre en helhetlig vurdering av de faktorer som virker inn på økonomien knyttet til fôrproduksjon og mjølkeproduksjon på det enkelte bruk.
Masteroppgave
Denne artikkelen er et utdrag fra en masteroppgave ved NMBU hvor målet med oppgaven var å evaluere produksjonspotensialet både med hensyn til ernæring og økonomi, gitt at bonden har grovfôr av god kvalitet. Hypotesene er at gårdbrukeren ikke klarer å hente ut hele effekten av høykvalitets grovfôr, og at høyt grovfôropptak, høy fordøyelighet av organisk stoff (OMD) og høyt innhold av råprotein i grovfôret er avgjørende for god økonomi med dagens betalingssystem. Oppgaven er basert på nøkkelinformasjon knyttet til mjølkeproduksjon, grovfôrproduksjon og økonomi på fem mjølkebruk spredt rundt om i Norge (se tabell 1). Se egen ramme for datagrunnlag og forutsetninger som ble lagt til grunn.
Grovfôravling på gårdene
Tabell 2 viser en oversikt over grovfôravling for gårdene i 2022. Gård 1, 2, 3 og 5, tar tre slåtter med timoteibasert eng mens gård 4 tar fire slåtter med raigras. Alle har grovfor av høy ernæringsmessig kvalitet med OMD rundt 75 prosent og oppover. Innholdet av råprotein varierer mer mellom gårdene, noe som påvirker valg av kraftfôr. Avlingsmengde er som forventet størst for gård 4 og 5 som befinner seg i varme temperatursoner med rikelig nedbør og lengre vekstsesong.
Stor forskjell i grovfôrkostnader
Total grovfôrkostnad inkludert kapitalkostnad per kg TS va
Gå til medietMasteroppgave
Denne artikkelen er et utdrag fra en masteroppgave ved NMBU hvor målet med oppgaven var å evaluere produksjonspotensialet både med hensyn til ernæring og økonomi, gitt at bonden har grovfôr av god kvalitet. Hypotesene er at gårdbrukeren ikke klarer å hente ut hele effekten av høykvalitets grovfôr, og at høyt grovfôropptak, høy fordøyelighet av organisk stoff (OMD) og høyt innhold av råprotein i grovfôret er avgjørende for god økonomi med dagens betalingssystem. Oppgaven er basert på nøkkelinformasjon knyttet til mjølkeproduksjon, grovfôrproduksjon og økonomi på fem mjølkebruk spredt rundt om i Norge (se tabell 1). Se egen ramme for datagrunnlag og forutsetninger som ble lagt til grunn.
Grovfôravling på gårdene
Tabell 2 viser en oversikt over grovfôravling for gårdene i 2022. Gård 1, 2, 3 og 5, tar tre slåtter med timoteibasert eng mens gård 4 tar fire slåtter med raigras. Alle har grovfor av høy ernæringsmessig kvalitet med OMD rundt 75 prosent og oppover. Innholdet av råprotein varierer mer mellom gårdene, noe som påvirker valg av kraftfôr. Avlingsmengde er som forventet størst for gård 4 og 5 som befinner seg i varme temperatursoner med rikelig nedbør og lengre vekstsesong.
Stor forskjell i grovfôrkostnader
Total grovfôrkostnad inkludert kapitalkostnad per kg TS va
