Det er bedre balanse i dialogen med landet i dag, der menneskerettigheter har en større plass, mener Eriksen Søreide i dag.
- I et intervju vi hadde med deg for fem år siden, mens du var leder av utenrikskomiteen, kritiserte du den rødgrønne regjeringen for opptrappingen av bistanden til Etiopia. Du ville ha strengere krav til bistand. Står du for det samme i dag?
- Ja, det gjør jeg. Det er ikke noen motsetning i dette og den politikken vi har ført de siste årene. Tilnærmingen til Etiopia har endret seg under den perioden Børge Brende har styrt Utenriksdepartementet, og det er en linje jeg vil videreføre. Vi skal ha en mye tydeligere politisk dialog med landet, der de betydelige utfordringene på menneskerettighetssiden også inngår. Det er en helt grunnleggende del av dialogen.
- Var for ensidig
Høyres nye utenriksminister viser til at hun forut for intervjuet i 2012 hadde rettet en interpellasjon om Etiopia til utviklingsminister Erik Solheim.
- Hovedkritikken fra vår side var at Solheim var veldig ensidig i sin tilnærming til dette. Han var opptatt av at Etiopia hadde vært igjennom en periode med sterk økonomisk vekst, og at det var det som var viktigst, viktigere enn å fokusere på menneskerettigheter. Hvis man hørte på debatten og innleggene den gang, kunne det virke som om mat på bordet var viktigere enn politiske rettigheter. Jeg mener det er en slutning man ikke kan gjøre. Det er ikke et enten-eller, og man må kunne stille tydelige politiske krav.
Samtidig som Solheim har forlatt norsk debatt til fordel for en toppjobb i FN, er det andre som stiller spørsmål ved rådende norsk Etiopia-politikk. Forskeren og Etiopia-kjenneren Kjetil Tronvoll etterlyser mer pragmatisme og en «ærligere» norsk retorikk og politikk.
«Hva er vårt perspektiv for forandring i et land som Rwanda eller Etiopia? Disse landene sier at de trenger en sterk utøvende regjeringsmakt i den fasen landet er i nå, for over tid å kunne nå et visst utviklingsnivå. Først da sier de at de
