Din Hørsel
18.05.2018
Dagens praktisering av tilpasset opplæring og inkludering fungerer dårlig for hørselshemmede i barnehage og skole, viser ny nordisk forskningsoppsummering. Også andre rapporter peker i samme retning.
Rapporten «Hørselshemmede barn og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole» er gjort på oppdrag fra HLF, og ble lagt frem i mai. Rapporten er en kunnskapsoversikt basert på nordisk forskning fra 20002017, der hoveddelen av forskningen er norsk. Bak arbeidet står Patrick Kermit, professor i samfunnsforskning ved NTNU.
SKOLEN VIRKER EKSKLUDERENDE
- -Vi har grunn til å tro at det skjer veldig mye rart ute i kommunene. Til tross for enhetsskolens gode intensjoner om inkludering og tilrettelagt opplæring, fungerer ikke dagens praksis. Den virker tvert imot ekskluderende for mange hørselshemmede barn og unge. Det triste er at de drar med seg konsekvensen av dette inn i voksenlivet, sier Kermit.
Han er overrasket over hvor samstemte forskerne er i sine beskrivelser av hverdagen til hørselshemmede barn. De tegner et ensartet bilde av mangler og uheldige konsekvenser både sosialt og faglig, og de vektlegger særlig tre problemområder.
>> FAGLIG DÅRLIGERE
Hørselshemmede barn og unge gjør det som gruppe faglig sett dårligere enn sine jevnaldrende i skolen. Dette skyldes blant annet at undervisningen gis på de hørende elevenes premisser, og at de hørselshemmede elevene må tilpasse seg denne praksisen så godt de kan. Mangel på ressurser, fagkompetanse, individuell og teknisk tilrettelegging i skolen bidrar til at hørselshemmede ikke får like stort utbytte av undervisningen som medelever, ifølge forskerne.
>> STREVER SOSIALT
Hørselshemmede barn har vansker med sosial deltakelse og likestilling i vanlige barnehager og skoler.
Gå til medietSKOLEN VIRKER EKSKLUDERENDE
- -Vi har grunn til å tro at det skjer veldig mye rart ute i kommunene. Til tross for enhetsskolens gode intensjoner om inkludering og tilrettelagt opplæring, fungerer ikke dagens praksis. Den virker tvert imot ekskluderende for mange hørselshemmede barn og unge. Det triste er at de drar med seg konsekvensen av dette inn i voksenlivet, sier Kermit.
Han er overrasket over hvor samstemte forskerne er i sine beskrivelser av hverdagen til hørselshemmede barn. De tegner et ensartet bilde av mangler og uheldige konsekvenser både sosialt og faglig, og de vektlegger særlig tre problemområder.
>> FAGLIG DÅRLIGERE
Hørselshemmede barn og unge gjør det som gruppe faglig sett dårligere enn sine jevnaldrende i skolen. Dette skyldes blant annet at undervisningen gis på de hørende elevenes premisser, og at de hørselshemmede elevene må tilpasse seg denne praksisen så godt de kan. Mangel på ressurser, fagkompetanse, individuell og teknisk tilrettelegging i skolen bidrar til at hørselshemmede ikke får like stort utbytte av undervisningen som medelever, ifølge forskerne.
>> STREVER SOSIALT
Hørselshemmede barn har vansker med sosial deltakelse og likestilling i vanlige barnehager og skoler.
