Vi fikk 18 e-poster fra sykepleiere i hele landet. 11 av dem jobber på sykehus, 7 er kommunalt ansatte.
De aller fleste ber om å få være anonyme. De ønsker ikke å bli mer upopulære enn de allerede føler seg fordi de har bedt om ammefri, men samtlige takker for at Sykepleien belyser saken.
Ammefri i teorien, men det skjer ikke i praksis
17 av de 18 beskriver hvordan både arbeidsmiljøloven og avtaler med Norsk Sykepleierforbund (NSF) om betalt ammefri brytes på arbeidsplassen deres.
Mange har ledere som støtter at de skal få ammefri i teorien, men så skjer det ikke i praksis fordi lederen ikke tilrettelegger. Bemanningen er for dårlig, og det blir ikke leid inn ekstra personale.
To av de 17 fikk ammefri selv, men forteller om kolleger som sliter med å få det de har krav på. Den ene av dem lot være å søke ammefri da barnet var over et år, fordi hun visste det ville by på problemer å få dokumentasjon fra helsestasjonen for at barnet hadde særskilte behov, slik kommunene har begynt å kreve siden 2022.
Ammer mindre og slutter i jobben
En av de som strevde med å få ammefri er jordmor på en mor-barn-vennlig fødeavdeling (hovedmålet med mor-barn-vennlig standard er å fremme amming) og en er sykepleier ved nyfødtintensiv. De jobber altså ved avdelinger man skulle tro hadde ledere og ansatte som forstår hvor viktig amming er for barnet.
For de fleste fører vanskene med å få ammefri til at de ammer mindre enn de ønsker. Noen slutter etter hvert helt å amme, selv om barnet er under et år, som er minimumsanbefalingen fra Helsedirektoratet.
Fem av dem som har skrevet til Sykepleien sa opp jobben på grunn av vanskelighetene med å få ammefri. Tre av dem jobbet på sykehus, en av dem sluttet helt som sykepleier.
- Ammefri tilpasses arbeidsgiver, ikke barnet
- Ammefri tilpasses arbeidsgiver, ikke barnet, sier en sykepleier ved sykehuset Vestfold.
Hun er snart tilbake fra permisjon med barn nummer tre, og kjenner at hun gruer seg til all motstanden mot betalt ammefri som hun merket da hun ammet barn nummer en og to, på ulike avdelinger ved sykehuset.
De forrige gangene fikk hun ammefri, men det var mest i teorien. Hun fikk beskjed om at hun ikke kunne bestemme når hun ville ta ut ammefrien, og fikk bare gå en time tidligere hvis det var rolig på vakt.
- Det blir ikke leid inn noen ekstra hoder, dermed blir det dårlig stemning og det går ut over kollegene når jeg skal gå tidlig for å amme. De blir sure.
- Hvorfor tror du det blir slik?
- Vi er kvinner. Hadde det vært mannsdominert yrke, hadde det vært annerledes.
- Og hvis menn hadde ammet?
- Så hadde ammefri vært på stell!
Sykepleieren har tatt ulønnet permisjon for å amme lenger denne gangen. Og hun planlegger å kontakte tillitsvalgte før hun kom
