Ordene tilhører forfatter og tidligere journalist Svein Tore Bergestuen, og ble trykket i et debattinnlegg i VG en desemberdag i 2017. Allerede den gang forundret han seg over to momenter ved pressens håndtering av saken.
«Én, hvorfor er ikke flere journalister interessert i å finne ut om vi står overfor en rettskandale av Quick- og Tengs-dimensjoner? Og to, hvorfor er det eneste bidraget fra journalister som dekket saken den gangen, en blanding av skråsikkerhet og manglende vilje til å gjøre sin journalistiske plikt?».
Men Bergestuens forhold til saken startet ved tusenårsskiftet, nitten år tidligere. Han jobbet som programleder i aktualitetsprogrammet Sytten Tretti på P4 da drapene i Baneheia fant sted, og var som «alle» andre skråsikker på at Viggo Kristiansen var skyldig.
- På den tiden var Kristiansen sjanseløs. Hans advokat Tore H. Pettersen hadde en ensom og vanskelig oppgave om å så noe som helst tvil, sier han.
Ensidig informasjonsstrøm
Pressen har vært gjenstand for skarp kritikk for håndteringen av Baneheia-saken. Flere av de største redaksjonene har gjennomført interne granskninger for å se på hva som ble gjort feil.
TOR-AKSEL BUSCH OM JUSTISFEIL
Tidligere riksadvokat: - Fokus bør rettes mot fire områder
Bergestuen mener det er flere grunner til hvorfor mediene ikke stilte kritiske spørsmål i den første fasen av saken.
- For det første var det en så bestialsk og brutal sak, verre enn jeg tror vi hadde sett før. Alle yrkesgrupper består av mennesker med følelser, og folk reagerer voldsomt på slike hendelser. Det ryster alle, også journalister og politifolk.
Videre peker han på at pressen fikk en ensidig informasjonsstr�
