Fra 1990 til 2012 falt antall mennesker i Kina med inntekt under 2,50 dollar per dag fra 860 millioner til 145 millioner. Etter den globale finanskrisa i 2008-09 sto Kina for en betydelig del av verdens økonomiske vekst. Landets høye råvareetterspørsel bidro til at krisa ikke spredte seg til Sør.
Slikt vekker interesse i verdens fattige land og blant Sør-forkjempere. Noen ser Kina som en utfordrer til USAs hegemoni og representant for et alternativ til den nyliberale «Washington-konsensusen». Trump-regjeringen har svart på utfordringen fra Kina med handelskrig.
I perioden 2014-2017 hadde Kina et handelsoverskudd på over to billioner dollar. Litt over halvparten av dette overskuddet var med USA. Til gjengjeld har amerikanske selskaper tjent stort på Kina, mens den kinesiske sentralbanken har investert sine enorme dollarreserver i amerikanske statsobligasjoner.
Tidligere amerikanske regjeringer var i hovedsak tilfreds med disse økonomiske forbindelsene, men ikke Trump. Hans regjering forsøker å redusere handelsunderskuddet med harde virkemidler. Kina beskyldes for cybertyveri av industrielle hemmeligheter, for å presse amerikanske selskaper til å overføre teknologi og for subsidiering av egne selskaper. Washington har ilagt straffetoll på import fra Kina, Beijing har svart med mottiltak.
men kom hjem med noe!
Det er ikke videre oppsiktsvekkende om kinesisk
