SKOG
29.05.2019
Fjoråret tæret på hjorteviltet i Sør-Norge. Dyra ble stående unormalt lenge på vinterens kvistbeite, og fikk bare et glimt av vår før den historiske tørkesommeren. Høstens elgkalver hadde unormalt lave vekter, og vil nok forbli små dyr livet ut, og selv produsere små dyr. Det kan være god forvaltning å dreie mer av årets avskyting mot 1,5 åringene.
Elgen er godt rustet til å klare seg gjennom snørike vintre på fattig kost. Med lange bein og flere hundre kilo kroppstyngde brøyter den seg langt lettere gjennom snø enn oss tobeinte. Den som ferdes i elgens fotspor gjennom dyp eller hard snø ser at den likevel ikke går mer enn den må. Beitespor blir hyppigere og avbeitet kvist grovere jo tøffere snøforhold det er. Elgen og annet hjortevilt klarer vinteren fordi det snart kommer en vår og en sommer med bedre beitetilbud. Vinteren er overlevelsestid, ikke produksjonstid.
Hjortevilt er avhengig av at våren kommer med ny plantevekst i rett tid for kalvinga. En lang og streng vinter vil i liten grad endre kalvingstidspunkt fra år til år. Det er først og fremst evolusjonært bestemt. Sen snøsmelting og sen vår gjør derfor at elgen må stå lenger tid på det magre kvistbeitet. Nesten all fostervekst skjer i siste tredjedel av drektigheten, som sammenfaller med mars-april-mai for elgens del. Noen uker med «forlenget» vinter i forhold til normalen vil ubønnhørlig påvirke fødselsvekta til kalven. Over store deler av Sør-Norge ble senvinteren 2017-2018 både ekstra lang og ekstra snørik.
ELGEN HADDE DET TØFT
I Gjøvik i Oppland fylke har NIBIO taksert elgbeitene etter samme metodikk hvert femte år, inkludert sommeren 2018. Vi fant da et unormalt høyt beitepress i forhold til tidligere år (se figur 1). Spesielt bjørk var beitet mer enn normalt, ikke bare på vinterkvisten men også på forsommerens lauv. Gjøvik er et område som har mye rogn å tilby elgene.
Gå til medietHjortevilt er avhengig av at våren kommer med ny plantevekst i rett tid for kalvinga. En lang og streng vinter vil i liten grad endre kalvingstidspunkt fra år til år. Det er først og fremst evolusjonært bestemt. Sen snøsmelting og sen vår gjør derfor at elgen må stå lenger tid på det magre kvistbeitet. Nesten all fostervekst skjer i siste tredjedel av drektigheten, som sammenfaller med mars-april-mai for elgens del. Noen uker med «forlenget» vinter i forhold til normalen vil ubønnhørlig påvirke fødselsvekta til kalven. Over store deler av Sør-Norge ble senvinteren 2017-2018 både ekstra lang og ekstra snørik.
ELGEN HADDE DET TØFT
I Gjøvik i Oppland fylke har NIBIO taksert elgbeitene etter samme metodikk hvert femte år, inkludert sommeren 2018. Vi fant da et unormalt høyt beitepress i forhold til tidligere år (se figur 1). Spesielt bjørk var beitet mer enn normalt, ikke bare på vinterkvisten men også på forsommerens lauv. Gjøvik er et område som har mye rogn å tilby elgene.
