Etterhvert som stemmene ble talt opp, og det gikk mot seier, stimlet velgerne sammen NLDs hovedkvarter i Shwe Gone Daing Road. Etter mange års røff motbakke og brutal undertrykkelse var kampen for demokrati kronet med seier. Diktaturets tid var over og militæret var endelig skjøvet ut av politikken.
Slik var det selvsagt ikke, men det var sånn det føltes for oss som sto der.
Det var umulig å ikke la seg rive med. Den jublende folkemengden ventet på at Aung San Suu Kyi skulle komme ut på balkongen og holde en inspirerende tale. Slik gikk det ikke. I stedet kom partiveteranen U Tin Oo ut, og ba folk dra hjem og feire i stillhet.
Et klart retningsvalg
I festbremsen lå det et klart retningsvalg. Aung San Suu Kyi hadde allerede bestemt seg for å søke samarbeid med militæret, og det siste hun ønsket var å vifte med røde flagg foran generalene.
I 1990 ble NLDs valgseier underkjent, og markerte i stedet starten på 15 års husarrest og en ikke-voldelig motstandskamp som sikret Aung San Suu Kyi Nobels fredspris. I 2015 fryktet hun at militæret ville stjele valget igjen.
Gevinstene med å få militæret over på sin side var mange; endringer i den militære grunnloven, bevegelse i den fastl�
