De har akkurat gått ut i frihelg etter å ha jobbet lange økter fra mandag morgen til torsdag ettermiddag. Nå skal de skifte fra skittent og regnvått arbeidstøy til sivilt, og kjøre over grensen til Sverige der de bor.
Men denne torsdagen sitter de igjen en ekstra time i brakka. De drikker kaffe, går ut på trammen for å ta seg en røyk, de har behov for å snakke.
Fortvilelsen står skrevet i ansiktene deres.
De vet ikke hva de skal fortelle familiene sine når de kommer hjem.
Mange ubesvarte spørsmål
Det er gått en uke siden de fikk et brev med varsel om at de blir sagt opp fra arbeidsgiveren sin Peab Asfalt, men er velkomne til å søke på jobb foran hver sesong.
Ingen tør å stå fram med navn, men de vil gjerne bli med på et felles bilde for å vise at de er mange og sterke.
Oppsigelsen kom brått på, og ballen har fortsatte å rulle i samme tempo.
En uke etter at varselet kom, er samtlige drøftelsesmøter holdt og 144 arbeidere sagt opp fra sin faste stilling.
Omtrent 40 av disse har svensk adresse og vet ikke om de får dagpenger verken i Norge eller Sverige.
Nå sitter de samlet på brakka, som de har gjort hver kveld siden brevet med overskriften «Oppsigelse av arbeidsforhold» kom.
Vanligvis tilbringer de kveldene i hver sin campingvogn på plassen, men nå vil ingen være alene med tankene sine.
Her er svensken som bare noen timer før han mottok oppsigelsen hadde vært i banken og signert et nytt huslån i Sverige.
Her er 62-åringen som så fram til en trygg pensjon, men nå verken vet om han får AFP eller jobb neste sesong - han har fått en følelse at han blir betraktet som for gammel av bedriften.
Her er også polakken som har fire barn hjemme og en kone som ikke jobber.
Hva skal de leve av? Hvor lenge får de stå i jobben? Er det egentlig lov å bli sagt opp på denne måten? Flere av de svenske arbeiderne har jobbet i Norge og Peab imellom 15 og 20 år.
- Det er den verste stemninga jeg noen gang har opplevd. Voksne menn blir som barn, vi er fortvilte og redde. Og vi er «förbannad», sier en av arbeiderne.
Tok ut feriepenger i desember
Mellom 20 og 30 svenske asfaltarbeidere er ansatt ved Peabs avdeling i Oslo og Akershus, og alle stiller seg opp foran kamera.
De blir også med inn på brakka for å fortelle om hvordan de opplever det som skjer. En av dem er en mann som mistet jobben på nøyaktig samme måte for omtrent ti år siden, den gangen i NCC. Mannen som sto for nedbemanningen i NCC den gangen, er den samme som i august i fjor tiltrådte som administrerende direktør i Peab Asfalt.
- Det er derfor jeg er ekstra sint nå, sier den svenske arbeideren. - I NCC fikk vi en oppsigelse i den ene hånda og en sesongansettelse i den andre. Vi var tvunget til å ta den.
Arbeideren forteller at han lærte seg en ny måte å leve på den gangen. Han levde på den vanlige lønna si fram til sesongslutt i november eller desember. Da tok han ut feriepengene for å klare seg til asfalten igjen skulle ut rundt april.
Dette gjorde han i to år før han ikke orket lenger, og søkte seg fra NCC til Peab.
- Det var flere som gjorde det samme. Da opplevde vi at vi at vi hadde kommet til himmelriket, sier han.
FELLESSKAP: Mellom 20 og 30 svenske arbeidere - pluss en polakk - står sammen i Peab Asfalts avdeling i Oslo og Akershus.
Alf Ragnar Olsen
Fra verdens beste til verdens verste arbeidsplass
I Peab fikk arbeiderne trygge ordninger for forsikring og pensjonssparing og en fast ansettelse med permittering i sesongen. Permitteringstiden var etter loven betalt av bedriften de første 15 dagene. Deretter levde arbeiderne av lønn fra oppsparte arbeidstimer og støtte fra norske Nav.
- Peab har vært det beste stedet å jobbe helt fram til i sommer, sier den svenske arbeideren.
Flere av kollegaene nikker. En av dem forteller at han har vært ansatt i Peab siden 2004, en annen fra 2008. Begge har vært stolte over bedrift
