LO-Aktuelt
31.08.2016
«Påskeopprøret» i Dublin i 1916 endte med overgivelse og henrettelser. Men opp fra asken vokste spiren til irsk selvstendighet, og arbeiderbevegelsen spilte en avgjørende rolle.
Over hele Irland feires i år 100-årsjubileet for opprøret i Dublin i påsken 1916. Opprøret rettet seg mot det engelske overherredømmet som hadde vart siden slutten av 1600-tallet, men mislyktes og ble etterfulgt av en blodig borgerkrig. Opprøret var likevel sporen til den delvise selvstendigheten Irland fikk i 1921.
En viktig hendelse forut for påskeopprøret, var en omfattende streik og etterfølgende lockout i Dublin i 1913. Både fagbevegelsen og mange kvinner var aktive i planleggingen og gjennomføringen av påskeopprøret.
Ekstrem fattigdom Selv om det har vært mange opp rør opp gjennom irsk historie, var en viktig og traumatisk forutgående hendelse hungersnøden som oppsto på grunn av potetpest midt på 1800-tallet. Om lag 1 million mennesker døde av sult og cirka 1,5 millioner emigrerte - uten at England løftet en finger for å hjelpe sin provins i vest. På begynnelsen av 1900-tallet var det ekstrem fattigdom både på landsbygda og i Dublin. En tredel av Dublins befolkning - cirka 100.000 - bodde i slumpregede, overbefolkede leiegårder. Det var utbredt vold og prostitusjon, elendige og helsefarlige sanitærforhold, dårlig kosthold - og ren sult. Dublin hadde en av de høyeste barnedødelighetsratene i Europa. Det var få fagorganiserte, usikre arbeidsforhold og slavelønninger. Kort sagt - en daglig kamp for å overleve. Noe som resulterte i økende sosial uro.
Bloody Sunday James larkin, som for øvrig står på sokkel i Dublins hovedgate, O'Connell Street, grunnla Irish Transport and General Workers' Union (ITGWU) i 1909. Ved å agitere for organisering, kamp for arbeidernes rettigheter og ved å bruke streikevåpenet, oppnådde ITGWU bedre lønnsbetingelser for transportarbeiderne og for ufaglærte arbeidere. I 1913 hadde ITGWU, som var republikansk og sosialistisk, 10.000 medlemmer og var Irlands største fagforening.
26. august samme år gikk ITGWU til streik ved The Dublin Tramway Company. Streiken ble møtt med lockout, og Irlands første «Bloody Sunday» var et faktum
Les opprinnelig artikkelEn viktig hendelse forut for påskeopprøret, var en omfattende streik og etterfølgende lockout i Dublin i 1913. Både fagbevegelsen og mange kvinner var aktive i planleggingen og gjennomføringen av påskeopprøret.
Ekstrem fattigdom Selv om det har vært mange opp rør opp gjennom irsk historie, var en viktig og traumatisk forutgående hendelse hungersnøden som oppsto på grunn av potetpest midt på 1800-tallet. Om lag 1 million mennesker døde av sult og cirka 1,5 millioner emigrerte - uten at England løftet en finger for å hjelpe sin provins i vest. På begynnelsen av 1900-tallet var det ekstrem fattigdom både på landsbygda og i Dublin. En tredel av Dublins befolkning - cirka 100.000 - bodde i slumpregede, overbefolkede leiegårder. Det var utbredt vold og prostitusjon, elendige og helsefarlige sanitærforhold, dårlig kosthold - og ren sult. Dublin hadde en av de høyeste barnedødelighetsratene i Europa. Det var få fagorganiserte, usikre arbeidsforhold og slavelønninger. Kort sagt - en daglig kamp for å overleve. Noe som resulterte i økende sosial uro.
Bloody Sunday James larkin, som for øvrig står på sokkel i Dublins hovedgate, O'Connell Street, grunnla Irish Transport and General Workers' Union (ITGWU) i 1909. Ved å agitere for organisering, kamp for arbeidernes rettigheter og ved å bruke streikevåpenet, oppnådde ITGWU bedre lønnsbetingelser for transportarbeiderne og for ufaglærte arbeidere. I 1913 hadde ITGWU, som var republikansk og sosialistisk, 10.000 medlemmer og var Irlands største fagforening.
26. august samme år gikk ITGWU til streik ved The Dublin Tramway Company. Streiken ble møtt med lockout, og Irlands første «Bloody Sunday» var et faktum
