LO-Aktuelt
31.08.2016
Kominterns organisasjonskrav gikk i 1920 på tvers av fredelige grasrot-tradisjoner i norsk arbeiderbevegelse og skapte dype splittelser.
D et hersket en oppglødd optimisme på verdenskongressen i Sovjet-Russland sommeren 1920.
Kommunister fra hele verden hadde kommet for å hylle de russiske bolsjevikene og deres unge «arbeiderstat».
På kongressen deltok ti representanter for den norske grenen av den internasjonale kommunistbevegelsen - Arbeiderpartiet.
Partifolk som Olav Scheflo, Jakob Friis og Einar Gerhardsen fikk oppleve storslåtte seremonier, teaterforestillinger og minnestunder for falne revolusjonsmartyrer.
Men under det hele lå et dypt alvor:
De besøkte et land i krig, og så store militærparader og vanlige arbeidere som trente med våpen. På en vegg i et møterom i Kreml hang et stort kart som viste Den røde armés fremrykninger inn i Polen.
Dag for dag ble små røde flagg flyttet lenger vestover. Bolsjevikene ventet et polsk arbeideropprør og det «reaksjonæ-re» Polens fall innen kort tid, og deretter ville Den røde armé kunne fortsette inn i Tyskland - Karl Marx' hjemland og hjertet av det industrialiserte Europa. Arbeiderpartiets utsendte lot seg overbevise om at den internasjonale klassekampen befant seg i borgerkrigens fase, og at voldsomme kamper ventet på kontinentet.
Norge ville neppe
Les opprinnelig artikkelKommunister fra hele verden hadde kommet for å hylle de russiske bolsjevikene og deres unge «arbeiderstat».
På kongressen deltok ti representanter for den norske grenen av den internasjonale kommunistbevegelsen - Arbeiderpartiet.
Partifolk som Olav Scheflo, Jakob Friis og Einar Gerhardsen fikk oppleve storslåtte seremonier, teaterforestillinger og minnestunder for falne revolusjonsmartyrer.
Men under det hele lå et dypt alvor:
De besøkte et land i krig, og så store militærparader og vanlige arbeidere som trente med våpen. På en vegg i et møterom i Kreml hang et stort kart som viste Den røde armés fremrykninger inn i Polen.
Dag for dag ble små røde flagg flyttet lenger vestover. Bolsjevikene ventet et polsk arbeideropprør og det «reaksjonæ-re» Polens fall innen kort tid, og deretter ville Den røde armé kunne fortsette inn i Tyskland - Karl Marx' hjemland og hjertet av det industrialiserte Europa. Arbeiderpartiets utsendte lot seg overbevise om at den internasjonale klassekampen befant seg i borgerkrigens fase, og at voldsomme kamper ventet på kontinentet.
Norge ville neppe
