Arbeidsmanden
16.02.2022
Eirik Wangen Næss jobbet på anlegg den gangen arbeidskarene møttes på brakka om kveldene, slo av en prat og klappet hverandre på skuldra for jobben de hadde gjort. Nå vil han lokke samholdet og yrkesstoltheten fram igjen.
Han var rundt 30 år da livet ga ham to slag samtidig. Han hadde jobbet ti år i bransjen han følte seg hjemme i, som maskinreparatør på anlegg rundt om i Norge. Så begynte kroppen å krangle - han ble syk og tålte ikke lenger å skru maskiner.
Samtidig døde faren av kreft. - Det var en tøff tid. Jeg måtte først gi opp det jeg alltid hadde hatt lyst til å jobbe med, og så mistet jeg faren min, sier Eirik Wangen Næss.
Nærmere faget og folka
For mange er han kjent som distriktssekretæren i avdeling 2 Oslo/Akershus med et ekstra stort hjerte for anleggsbransjen. I snart 16 år har han sittet i posisjonen, som et nav for en tredjedel av Arbeidsmandsforbundets medlemmer.
Nå slutter han, fordi noe annet frister enda mer. Han blir anleggskoordinator i forbundet sentralt, og rykker en etasje ned i forbundskontoret i Oslo sentrum.
Han rykker også nærmere faget sitt - og folka sine. Detaljene i hva han skal fylle stillingen med, blir først klare når han er på plass på nytt kontor. Men den nyansatte koordinatoren gleder seg til å bygge organisasjon og hjelpe til med å gjøre forbundets tillitsvalgte gode. Han gleder seg også til å reise rundt på anleggene og skravle fag. Høre hvilken grøft den ene har gravd, hvilken bru den andre har rydda plass for, hvilken maskin den tredje har fikset.
- Vi må få fram yrkesstoltheten blant anleggsfolk igjen. Medlemmene skal føle at jobben de gjør er noe verdt - det de bygger og det de reparerer.
Arbeideroppvekst i Bærum
Mange tenker på Bærum som et sted for for dem med sirlig strøkne skjorter og mye penger. Men det finnes et annet Bærum. Eirik vokste opp på Skui, et sted med boliger på den ene siden av veien, industri på den andre og landbruk på alle kanter.
Han vokste også opp i en tid hvor foreldrene slapp barna ut av døra og først så dem rundt middagsbordet mange timer senere. Eirik og kompisene syklet langsmed jordene og inn på fabrikkområdene for å leke der.
Det var spesielt to ting som fanget guttungens blikk: landbruksmaskiner og anleggsmaskiner.
- Jeg har alltid vært interessert i å skru og få ting til å fungere, sier han.
Brukte gjerdet som ved
På skolen gjorde han oppgavene sine greit, helt til algebra tok knekken på interessen.
- Alt raste, sier Eirik, som i fjor rundet 50 år.
Faren
Les opprinnelig artikkelSamtidig døde faren av kreft. - Det var en tøff tid. Jeg måtte først gi opp det jeg alltid hadde hatt lyst til å jobbe med, og så mistet jeg faren min, sier Eirik Wangen Næss.
Nærmere faget og folka
For mange er han kjent som distriktssekretæren i avdeling 2 Oslo/Akershus med et ekstra stort hjerte for anleggsbransjen. I snart 16 år har han sittet i posisjonen, som et nav for en tredjedel av Arbeidsmandsforbundets medlemmer.
Nå slutter han, fordi noe annet frister enda mer. Han blir anleggskoordinator i forbundet sentralt, og rykker en etasje ned i forbundskontoret i Oslo sentrum.
Han rykker også nærmere faget sitt - og folka sine. Detaljene i hva han skal fylle stillingen med, blir først klare når han er på plass på nytt kontor. Men den nyansatte koordinatoren gleder seg til å bygge organisasjon og hjelpe til med å gjøre forbundets tillitsvalgte gode. Han gleder seg også til å reise rundt på anleggene og skravle fag. Høre hvilken grøft den ene har gravd, hvilken bru den andre har rydda plass for, hvilken maskin den tredje har fikset.
- Vi må få fram yrkesstoltheten blant anleggsfolk igjen. Medlemmene skal føle at jobben de gjør er noe verdt - det de bygger og det de reparerer.
Arbeideroppvekst i Bærum
Mange tenker på Bærum som et sted for for dem med sirlig strøkne skjorter og mye penger. Men det finnes et annet Bærum. Eirik vokste opp på Skui, et sted med boliger på den ene siden av veien, industri på den andre og landbruk på alle kanter.
Han vokste også opp i en tid hvor foreldrene slapp barna ut av døra og først så dem rundt middagsbordet mange timer senere. Eirik og kompisene syklet langsmed jordene og inn på fabrikkområdene for å leke der.
Det var spesielt to ting som fanget guttungens blikk: landbruksmaskiner og anleggsmaskiner.
- Jeg har alltid vært interessert i å skru og få ting til å fungere, sier han.
Brukte gjerdet som ved
På skolen gjorde han oppgavene sine greit, helt til algebra tok knekken på interessen.
- Alt raste, sier Eirik, som i fjor rundet 50 år.
Faren
