- Vi må være åpne for at høy kvalitet på kunnskap og forskning kan komme fram uten at personen har doktorgrad, sier Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet.
Det var Universitetet i Agder som ba Pirelli Benestad og Almås om å søke opprykk, og de ble vurdert av en internasjonal bedømmelseskomite.
- Jeg vil gjerne igjen presisere at Benestad og Almås ikke har gjort noe galt i denne saken. Det er UiAs omdømme som det eventuelt står om, sier dagens dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA.
Vanligere før
2021: Andel professor uten doktorgrad, i prosent (antall i parentes)
Kategori Totalt Over 60 Under 60
Totalt 6% (292) 9% (148) 5% (144)
Gamle universiteter 4% (109) 6% (63) 3% (46)
Nye universiteter 8% (65) 12% (36) 5% (29)
Andre læresteder 15% (118) 16% (49) 14% (69)
Humaniora og kunstfag 20% (163) 22% (67) 19% (96)
Medisin og helsefag 3% (19) 3% (12) 2% (7)
Kilde: SSB, forskerpersonalregisteret
Også i dag kan man bli professor uten doktorgrad, men det var langt vanligere for en del år siden.
Nye tall fra forskerpersonellregisteret som Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet ut for Khrono viser at det var prosentvis dobbelt så mange uten doktorgrad i 2011 som i 2021.
Samtidig viser tallene at det er i gruppen over 60 år man finner flest uten doktorgrad. Det er også store variasjoner både mellom fag og type lærested.
Ned fra 13 til 6 prosent
I 2021 var det 6 prosent av alle professorer i Norge som ikke hadde doktorgrad. Dette er en halvering fra 2011 da prosentandelen var 13 prosent.
Det er fortsatt forskjeller i aldersgrupper og ikke minst mellom fagområder, og også mellom type læresteder. Det går fram av tall fra forskerpersonellregisteret.
I 2011 var det en av tre professorer innen humaniora og kunstfag som ikke hadde doktorgrad. I fagområdet medisin og helsefag lå andelen lavt både o
