Emneord:
Det har gått fem år siden åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble funnet død i Sund kommune utenfor Bergen. Og det har gått snart tre år siden politietterforsker Robin Schaefer begynte å nøste opp i henleggelsen av dødsfallet.
Schaefers involvering markerte starten på en vanskelig tid for daværende Hordaland politidistrikt. Monika-saken ble et nasjonalt begrep, og etterforskeren ble en varsler. Henleggelsen ble senere tatt opp igjen, en drapsmann ble dømt, og flere av de sentrale aktørene i saken har siden byttet jobb - også Schaefer.
For selv om etterforskerens inngripen ble avgjørende for gjenopptakelsen, ble han også nødt til å kjempe en kamp mot systemet han selv var en del av. Det tok lang tid før daværende politimester Geir Gudmundsen formelt anerkjente Schaefer som en varsler.
Juridisk avslutning
Schaefers egne dagboksnotater om saken, tegner et bilde av en politiledelse som er mer opptatt av egenbeskyttelse og forsøk på å unngå en varslersak, enn å se på om det faktisk er blitt begått feil i en drapsetterforskning.
Saken ble løftet opp til Politidirektoratet (POD) og senere Justis- og beredskapsdepartementet. En uavhengig rapport - Wiersholm-rapporten - konkluderte med at arbeidsgivers opptreden mot Schaefer etter at han varslet, samlet sett representerte et brudd på gjengjeldelsesforbudet i arbeidsmiljøloven.
Spesialenheten for politisaker har vært inne i saken ved to anledninger. Først ble Hordaland politidistrikt ilagt et forelegg på 100.000 kroner for å ha håndtert Schaefers varsling på en grovt uforstandig måte. Ingen av de involverte enkeltpersonene ble straffet - for deres del, ble saken henlagt.
Dette skjedde kort tid etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten hadde konkludert med at kvaliteten på politiets etterforskning av Monika-saken var mangelfull.
Så, i 2015 iverksatte Spesialenheten etterforskning for å se på politidistriktets håndtering av Schaefer som arbeidstaker, og om enkeltpersoner eller politidistriktet kunne bli straffet for overtredelse av arbeidsmiljøloven.
Saken ble henlagt 8. mars i år. To uker senere påklager Schaefer vedtaket til Riksadvokaten, som er Spesialenhetens overordnede, faglige instans. 5. oktober i år kommer konklusjonen fra Riksadvokaten, som skriver:
Det kan reises kritikk mot arbeidsgivers samlede håndtering av Schaefer som arbeidstaker og rapportør våren 2014. Kritikk mot enkelte handlinger og unnlatelser begått av enkelte tjenestepersoner kan også reises. [] Forsømmelsene for den enkelte mistenktes del vurderes imidlertid som på langt nær graverende nok til at straff er aktuelt. Saken er med rette henlagt for de enkelte tjenestepersonene som intet straffbart forhold anses bevist.
Slik avsluttes varslingssaken til Robin Schaefer i det juridiske sporet.
- Hvorfor gikk det galt?
Schaefer selv, har siden bokutgivelsen og noen få intervjuer tidlig i 2015, ikke vært noen stemme i den offentlige debatten om Monika-saken. Han har mottatt en rekke priser for sin rolle som varsler - en oppmerksomhet han er takknemlig for; samtidig skulle han gjerne sett at det ikke var noe grunnlag for å gi ham priser. Når debatten har rast i media, har det vært uten Schaefers deltakelse.
Politiforum fikk stille Schaefer spørsmålet om hvorfor.
- Det er todelt, sier bergenseren.
- Det ene er at jeg aldri har hatt, eller har, et ønske om fokus på meg selv som person. Jeg tenker at jeg satte punktum med boken, at jeg der hadde fått sagt det jeg hadde å si. Så har d
