Arbeidsmanden
07.05.2022
På jobb som renholder i industrien elsker Randi Arntsen å se skitt og møkk forsvinne ned i bøtta. Hjemme får hun en robot til å støvsuge og vaske.
Hun var 19 år da hun fikk sitt første barn, og nummer to og tre kom før hun var 30. I denne perioden tok Randi Arntsen gjerne flere jobber på en gang - det kunne være i blomsterbutikk eller i utelivsbransjen, som utkaster eller bak disk.
I bakhodet formet det seg en plan. Hun ville bli helse- og omsorgsarbeider og tok allmennfaglig påbygning og delartium i faget. Men med mye aleneansvar for barna var det tøft med studielån - hun trengte å tjene penger. Så kom sommerjobben som førte henne inn i yrket hun skulle bli i.
Randi skulle egentlig bare hjelpe til i Rana Gruber, der moren vasket, i seks dager. Men sommerjobb ble til vikariat, helt til gruva skulle omstrukturere to år senere og renholderne ble overflødige. Randi var bare arbeidsledig i tre dager. På den fjerde dagen fikk hun jobb i Serviceekspressen, som noen år senere ble kjøpt opp av Kvikk Renhold. Der har hun vært i over 20 år, så godt trives hun.
Men det var først da hun ble tillitsvalgt at hun forsto at ikke alle renholdere hadde det like bra på jobb som henne.
- Hemmelig
I dag er Randi Arntsen 61 år og driver hovedsakelig med renhold for en anleggsbedrift knyttet til Industriparken i Mo i Rana. Hun er også sterkt engasjert i fagbevegelsen. Hun ble tidlig tillitsvalgt på jobb og fikk etter hvert en plass i styret i avdeling 4 Nordland i Arbeidsmandsforbundet.
Hun har sittet i landsstyret i to perioder og er fremdeles en del av bransjerådet for renhold. I 2019 ble hun valgt inn som nestleder i Kontrollkomiteen. Interessant det også, synes 61-åringen, og kvalifikasjonen er da også at hun har oversikt over lover og regler, presedenser og instrukser - kort sagt har alt på stell.
Det eneste helgelendingen synes er trassig med vervet, er at hun må holde så mye hemmelig.
- Det som skjer i Kontrollkomiteen, kan jeg jo ikke si noe om! sier hun med en latter. Så forteller hun om oppveksten i Glomfjord og Mo i Rana.
Speider'n og korps
Hun var den eldste av fem søstre, og fikk mye ansvar. Moren var hjemmeværende noen år, men gikk etter hvert ut i ulike jobber i servicebransjen, mens faren jobbet som mekaniker på Jernverket.
- Jeg ble nok av og til en reservemor for søstrene mine, forte
Les opprinnelig artikkelI bakhodet formet det seg en plan. Hun ville bli helse- og omsorgsarbeider og tok allmennfaglig påbygning og delartium i faget. Men med mye aleneansvar for barna var det tøft med studielån - hun trengte å tjene penger. Så kom sommerjobben som førte henne inn i yrket hun skulle bli i.
Randi skulle egentlig bare hjelpe til i Rana Gruber, der moren vasket, i seks dager. Men sommerjobb ble til vikariat, helt til gruva skulle omstrukturere to år senere og renholderne ble overflødige. Randi var bare arbeidsledig i tre dager. På den fjerde dagen fikk hun jobb i Serviceekspressen, som noen år senere ble kjøpt opp av Kvikk Renhold. Der har hun vært i over 20 år, så godt trives hun.
Men det var først da hun ble tillitsvalgt at hun forsto at ikke alle renholdere hadde det like bra på jobb som henne.
- Hemmelig
I dag er Randi Arntsen 61 år og driver hovedsakelig med renhold for en anleggsbedrift knyttet til Industriparken i Mo i Rana. Hun er også sterkt engasjert i fagbevegelsen. Hun ble tidlig tillitsvalgt på jobb og fikk etter hvert en plass i styret i avdeling 4 Nordland i Arbeidsmandsforbundet.
Hun har sittet i landsstyret i to perioder og er fremdeles en del av bransjerådet for renhold. I 2019 ble hun valgt inn som nestleder i Kontrollkomiteen. Interessant det også, synes 61-åringen, og kvalifikasjonen er da også at hun har oversikt over lover og regler, presedenser og instrukser - kort sagt har alt på stell.
Det eneste helgelendingen synes er trassig med vervet, er at hun må holde så mye hemmelig.
- Det som skjer i Kontrollkomiteen, kan jeg jo ikke si noe om! sier hun med en latter. Så forteller hun om oppveksten i Glomfjord og Mo i Rana.
Speider'n og korps
Hun var den eldste av fem søstre, og fikk mye ansvar. Moren var hjemmeværende noen år, men gikk etter hvert ut i ulike jobber i servicebransjen, mens faren jobbet som mekaniker på Jernverket.
- Jeg ble nok av og til en reservemor for søstrene mine, forte
