Gravplassen
06.12.2017
Iflere nyere rapporter får vi vite at jordens mest artsrike dyregruppe, insektene, er truet. En studie gjort i 63 tyske naturreservater viser en reduksjon i insektmengde på 75 prosent siden 1989.
Sommerstid var nedgangen oppe i 82 prosent. Også tallene på fugler og andre dyr som lever av insekt, går ned.
Hvor ligger årsaken? Trolig i en skjebnesvanger miks av moderne landbruk, kjemikalier, tap og oppstykking av leveområder og klimaendringer.
Gravplassene utgjør en forskjell. De oppfattes som grønne lunger i byer og tettsteder. Men tar vi innover oss at vi er en viktig aktør i det grønne skifte? Alle norske gravplasser og krematorier bør ta miljøet på alvor. Blomsterkjeden Mester Grønn har blitt miljøsertifisert, kan vi være noe dårligere? Fra planlegging, via utbygging og i driftsfase bør miljøaspektet få et sterkere fokus. Vi ser en stille revolusjon fra fossilbasert til el-drevne biler og redskaper. Her er det viktig at innkjøperne ikke henger igjen i gårsdagens løsninger, men tar spranget over i nullutslipp samfunnet.
Og hvordan legger vi til rette for et rikt insekt- og fugleliv på gravplassene? Vi må gjøre bevisste valg, fra planlegging til skjøtsel, hvor biologisk mangfold får mer oppmerksomhet. Kanskje skal en ta mindre hensyn til klassisk estetikk og mer hensyn til biologisk mangfold når en lager standarder og beskrivelser for skjøtsel.
Nylig arrangerte Gravplassforeningens krematorienettverk fagdager for krematorier i Tromsø. Tenkning omkring miljø og utslipp fikk stor oppmerksomhet. Legger vi til rette for fornuftig bruk av overskuddsvarme, bruk av solceller og mer miljøvennlige energibærere var temaer som ble belyst og drøftet under fagdagene.
Når det gjelder miljø henger alt sammen med alt, og vår sektor er en del av det store bildet.
Gravplassforvaltningen under debatt
31. desember 2017 er fristen for å svare på høring om forslag til ny tros- og livssynssamfunnslov. For Norsk forening for gravplasskultur står gode rammevilkår for gravplasser og krematorier aller høyest på dagsorden. Derfor er jeg svært glad for at det er foreslått strengere krav til regnskapsføring av utgifter til gravplassene. Vi har tidligere ønsket at godkjenningsordningen og klage skal legges til en fylkesmann i stedet for til bispedømmerådene som i dag. Det er viktig for å styrke kompetansen og holde fokus på faget vårt.
For å sikre kvalitet mener jeg at Bispedømmerådet sin rolle som regionalt høringsorgan med hørings- og innsigelsesrett i plan- og bygningssaker for kirker og gravplasser, bør ivaretas på en hensiktsmessig måte. Det må også stå i gravferdsloven at Forvaltningsloven og Offentleglova gjelder innen gravplassektoren. Slik lovforslaget er utformet nå, vil det heller ikke være folkevalgte representanter i organer som gjør vedtak etter gravferdsloven. Det er en mangel, dette er jo tjenester som gjelder alle.
Mange spørsmål som ble behandlet i utredningen «Lik og Likskap» er utelatt. Husk å si hva du mener om det i høringen. Uansett hva som blir vedtatt vil Norsk forening for gravplasskultur ta sitt ansvar og lede an i utviklingen.
Ønsker dere alle en fin vinter med god arbeidslyst!
Les opprinnelig artikkelHvor ligger årsaken? Trolig i en skjebnesvanger miks av moderne landbruk, kjemikalier, tap og oppstykking av leveområder og klimaendringer.
Gravplassene utgjør en forskjell. De oppfattes som grønne lunger i byer og tettsteder. Men tar vi innover oss at vi er en viktig aktør i det grønne skifte? Alle norske gravplasser og krematorier bør ta miljøet på alvor. Blomsterkjeden Mester Grønn har blitt miljøsertifisert, kan vi være noe dårligere? Fra planlegging, via utbygging og i driftsfase bør miljøaspektet få et sterkere fokus. Vi ser en stille revolusjon fra fossilbasert til el-drevne biler og redskaper. Her er det viktig at innkjøperne ikke henger igjen i gårsdagens løsninger, men tar spranget over i nullutslipp samfunnet.
Og hvordan legger vi til rette for et rikt insekt- og fugleliv på gravplassene? Vi må gjøre bevisste valg, fra planlegging til skjøtsel, hvor biologisk mangfold får mer oppmerksomhet. Kanskje skal en ta mindre hensyn til klassisk estetikk og mer hensyn til biologisk mangfold når en lager standarder og beskrivelser for skjøtsel.
Nylig arrangerte Gravplassforeningens krematorienettverk fagdager for krematorier i Tromsø. Tenkning omkring miljø og utslipp fikk stor oppmerksomhet. Legger vi til rette for fornuftig bruk av overskuddsvarme, bruk av solceller og mer miljøvennlige energibærere var temaer som ble belyst og drøftet under fagdagene.
Når det gjelder miljø henger alt sammen med alt, og vår sektor er en del av det store bildet.
Gravplassforvaltningen under debatt
31. desember 2017 er fristen for å svare på høring om forslag til ny tros- og livssynssamfunnslov. For Norsk forening for gravplasskultur står gode rammevilkår for gravplasser og krematorier aller høyest på dagsorden. Derfor er jeg svært glad for at det er foreslått strengere krav til regnskapsføring av utgifter til gravplassene. Vi har tidligere ønsket at godkjenningsordningen og klage skal legges til en fylkesmann i stedet for til bispedømmerådene som i dag. Det er viktig for å styrke kompetansen og holde fokus på faget vårt.
For å sikre kvalitet mener jeg at Bispedømmerådet sin rolle som regionalt høringsorgan med hørings- og innsigelsesrett i plan- og bygningssaker for kirker og gravplasser, bør ivaretas på en hensiktsmessig måte. Det må også stå i gravferdsloven at Forvaltningsloven og Offentleglova gjelder innen gravplassektoren. Slik lovforslaget er utformet nå, vil det heller ikke være folkevalgte representanter i organer som gjør vedtak etter gravferdsloven. Det er en mangel, dette er jo tjenester som gjelder alle.
Mange spørsmål som ble behandlet i utredningen «Lik og Likskap» er utelatt. Husk å si hva du mener om det i høringen. Uansett hva som blir vedtatt vil Norsk forening for gravplasskultur ta sitt ansvar og lede an i utviklingen.
Ønsker dere alle en fin vinter med god arbeidslyst!
