NNN-arbeideren
22.02.2024
Vi lever lenger. Derfor må vi jobbe lenger. Enkelt - men ikke alltid så greit. For industriarbeiderne i Nortura er det mildt sagt urealistisk at de skal runde 70 år før de blir pensjonister.
J-
obbe til jeg blir 70? Haha. Nei. Det tror jeg ikke noe på at jeg skal klare!
Det er alt Dan Magnus Berg rekker å si før han må slippes av gårde til en sårt tiltrengt pause. Vi er på Nortura-anlegget utenfor Tønsberg, og har et hett og vanskelig tema med oss i bagasjen: Pensjon. Vi må snakke med industriarbeiderne om endringene som regjeringen snart vedtar.
Men Berg har ikke tid til å gå i dybden. Kjøttskjæreren må skynde seg for å hvile. På Nortura er disse pusterommene hellige. Det må de være. Det er særdeles slitsomt arbeid. Før den korte passiaren med NNN-arbeideren har Berg stått i 5,5 timer og skåret store stykker av sakte-flygende griser med trynet ned, rumpa til værs.
Der på betonggulvet har Berg svingt en skjerpet kniv, ikledd beskyttende brynje, i et kjølig rom. Det er det som må til for at de rosa skrottene skal ende opp som kjøttstykker hjemme på middagsbordet.
Og mellom klokka 06 og 14 er de to avtalte halvtimene til hvile nødvendige for at både kropp og sinn skal henge med i arbeidet. ?PENSJON HAR BLITT STRESS
Arbeidsdagen til kollega og pølsemaker Tiril Fagerli er noe lettere, men hun reagerer på tilnærmet samme nivå når NNN-arbeideren konfronterer henne med regjeringens planer om å øke pensjonsalderen i årene som kommer. Hun himler kraftig med øynene når vi sier til 24-åringen at regjeringen beregner at hun skal jobbe til hun blir 70 år og 6 måneder.
- Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt. Skal jeg produsere pølser til jeg stryker med? spør 24-åringen retorisk.
Fagerli slenger på et sukk og stirrer ut i lufta. Utenfor lyser Gildeskiltet som daglig vekker tusenvis av E18-bilister ut av kjøretåka. Her inne på møterommet er både Tiril og Ewa Baldershage noe mørkere til sinns.
NNN-arbeideren har nemlig bedt Fagerli finne en litt eldre kollega, så vi kan snakke litt om pensjon og forskjellene på de to årgangene. Temaet bringer ikke fram smil. Men frustrasjon.
For det er tungt nok å være industriarbeider allerede i dag. Hva skjer i framtida?
- Jeg lurer jo litt på hva de har tenkt når de sier at de unge skal måtte jobbe så mye lenger. Jeg er 65 år, og må ha fri hver onsdag for å orke full jobb de andre dagene, sier Ewa.
Pensjonspraten lokker fram tanker om bygging av landet, klimakrise, likestilling og generasjonskløfter, rekruttering, automatisering, eldrebølgen, læreplasser som ingen vil ha, Nav, quiet quitting og hvordan ungdommene i dag styrer unna fysisk arbeid. Begreper som DINK (double income no kids) og hvorfor kvinner i dag ikke orker å få barn, fripoliser og tjen
Les opprinnelig artikkelobbe til jeg blir 70? Haha. Nei. Det tror jeg ikke noe på at jeg skal klare!
Det er alt Dan Magnus Berg rekker å si før han må slippes av gårde til en sårt tiltrengt pause. Vi er på Nortura-anlegget utenfor Tønsberg, og har et hett og vanskelig tema med oss i bagasjen: Pensjon. Vi må snakke med industriarbeiderne om endringene som regjeringen snart vedtar.
Men Berg har ikke tid til å gå i dybden. Kjøttskjæreren må skynde seg for å hvile. På Nortura er disse pusterommene hellige. Det må de være. Det er særdeles slitsomt arbeid. Før den korte passiaren med NNN-arbeideren har Berg stått i 5,5 timer og skåret store stykker av sakte-flygende griser med trynet ned, rumpa til værs.
Der på betonggulvet har Berg svingt en skjerpet kniv, ikledd beskyttende brynje, i et kjølig rom. Det er det som må til for at de rosa skrottene skal ende opp som kjøttstykker hjemme på middagsbordet.
Og mellom klokka 06 og 14 er de to avtalte halvtimene til hvile nødvendige for at både kropp og sinn skal henge med i arbeidet. ?PENSJON HAR BLITT STRESS
Arbeidsdagen til kollega og pølsemaker Tiril Fagerli er noe lettere, men hun reagerer på tilnærmet samme nivå når NNN-arbeideren konfronterer henne med regjeringens planer om å øke pensjonsalderen i årene som kommer. Hun himler kraftig med øynene når vi sier til 24-åringen at regjeringen beregner at hun skal jobbe til hun blir 70 år og 6 måneder.
- Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt. Skal jeg produsere pølser til jeg stryker med? spør 24-åringen retorisk.
Fagerli slenger på et sukk og stirrer ut i lufta. Utenfor lyser Gildeskiltet som daglig vekker tusenvis av E18-bilister ut av kjøretåka. Her inne på møterommet er både Tiril og Ewa Baldershage noe mørkere til sinns.
NNN-arbeideren har nemlig bedt Fagerli finne en litt eldre kollega, så vi kan snakke litt om pensjon og forskjellene på de to årgangene. Temaet bringer ikke fram smil. Men frustrasjon.
For det er tungt nok å være industriarbeider allerede i dag. Hva skjer i framtida?
- Jeg lurer jo litt på hva de har tenkt når de sier at de unge skal måtte jobbe så mye lenger. Jeg er 65 år, og må ha fri hver onsdag for å orke full jobb de andre dagene, sier Ewa.
Pensjonspraten lokker fram tanker om bygging av landet, klimakrise, likestilling og generasjonskløfter, rekruttering, automatisering, eldrebølgen, læreplasser som ingen vil ha, Nav, quiet quitting og hvordan ungdommene i dag styrer unna fysisk arbeid. Begreper som DINK (double income no kids) og hvorfor kvinner i dag ikke orker å få barn, fripoliser og tjen
