BUSKAP
28.01.2022
Gjølstad gård, Tine Rådgiving og NMBU gjennomførte 2020/2021 en feltundersøkelse for å finne ut hvilke effekter havre behandlet med urea og Maxammon ville ha på melkeproduksjon og stofflig innhold i melka.
Bakgrunnen for feltforsøket var at Gjølstad gård og Erlend Røhnebæk fikk innvilget et prosjekt med finansiering fra Innovasjon Norge for å se på bruken av alkalisert havre i fôring av melkeku.
Lite bruk av havre i kraftfôret
Havre er en kornart som egner seg godt for dyrking på de mest marginale kornarealene vi har en del av her i landet. Som råvare i de vanligste kraftfôrblandingene i handelen inngår det lite havre. Dette skyldes nok en kombinasjon av at havre har en relativt lav energiverdi som følge av skallandelen. Havre er ikke så godt likt av kraftfôrprodusentene av produksjonstekniske årsaker. Et av målene med forsøket var derfor å se om behandlingen med Maxammon (enzymprodukt) i kombinasjon med urea kunne øke fôrverdien av havre som fôr til melkekyr.
Undersøke lutende effekt på NDF
Ammoniakk har vært brukt til å øke fôrverdien på halm i mange år i Norge. Det fikk ny aktualitet under tørkeåret i 2018 fordi tilgangen på surfôr var begrensa i store deler av landet. Ammoniakkbehandling øker både energi og proteinverdien av halm gjennom økt fordøyelighet og tilførsel av nitrogen. I hvor stor grad ammoniakkbehandling påvirker energi- og proteinverdien av korn er ikke undersøkt i samme grad. Det er tenkelig at alkalisering kan ha en lutende effekt på NDF-innholdet også i havre.
Øke norskandelen
Korn generelt og havre spesielt har lavt innhold av råprotein. Økt andel korn i kraftfôret vil medføre behov for ekstra proteintilskudd for å dekke dyras behov. Ved alkalisk behandling av havren med urea og urease blir det tilført lettløselig nitrogen i form av ammonium. Et av spørsmålene vi ønsket å få svar på var om dette nitrogenet blir tatt opp av mikrobene eller om vi ville finne igjen overskuddsnitrogen som økt innhold av urea i melka.
Det å øke bruken av norsk havre i totalrasjonen ville samtidig øke norskandelen som er ett viktig bærekraftsmål i norsk melkeproduksjon.
Tine Rådgiving var med som partner for planlegging, gjennomføring og innsamling av data fra forsøksbesetningene. Jakob Andre Rønnekleiv brukte materialet som grunnlag for sin masteroppgave ved NMBU under veiledning av førsteamanuensis Egil Prestløkken ved NMBU.
Sju besetninger med på utprøving
Det ble valgt ut sju besetninger med Lely melkerobot h
Gå til medietLite bruk av havre i kraftfôret
Havre er en kornart som egner seg godt for dyrking på de mest marginale kornarealene vi har en del av her i landet. Som råvare i de vanligste kraftfôrblandingene i handelen inngår det lite havre. Dette skyldes nok en kombinasjon av at havre har en relativt lav energiverdi som følge av skallandelen. Havre er ikke så godt likt av kraftfôrprodusentene av produksjonstekniske årsaker. Et av målene med forsøket var derfor å se om behandlingen med Maxammon (enzymprodukt) i kombinasjon med urea kunne øke fôrverdien av havre som fôr til melkekyr.
Undersøke lutende effekt på NDF
Ammoniakk har vært brukt til å øke fôrverdien på halm i mange år i Norge. Det fikk ny aktualitet under tørkeåret i 2018 fordi tilgangen på surfôr var begrensa i store deler av landet. Ammoniakkbehandling øker både energi og proteinverdien av halm gjennom økt fordøyelighet og tilførsel av nitrogen. I hvor stor grad ammoniakkbehandling påvirker energi- og proteinverdien av korn er ikke undersøkt i samme grad. Det er tenkelig at alkalisering kan ha en lutende effekt på NDF-innholdet også i havre.
Øke norskandelen
Korn generelt og havre spesielt har lavt innhold av råprotein. Økt andel korn i kraftfôret vil medføre behov for ekstra proteintilskudd for å dekke dyras behov. Ved alkalisk behandling av havren med urea og urease blir det tilført lettløselig nitrogen i form av ammonium. Et av spørsmålene vi ønsket å få svar på var om dette nitrogenet blir tatt opp av mikrobene eller om vi ville finne igjen overskuddsnitrogen som økt innhold av urea i melka.
Det å øke bruken av norsk havre i totalrasjonen ville samtidig øke norskandelen som er ett viktig bærekraftsmål i norsk melkeproduksjon.
Tine Rådgiving var med som partner for planlegging, gjennomføring og innsamling av data fra forsøksbesetningene. Jakob Andre Rønnekleiv brukte materialet som grunnlag for sin masteroppgave ved NMBU under veiledning av førsteamanuensis Egil Prestløkken ved NMBU.
Sju besetninger med på utprøving
Det ble valgt ut sju besetninger med Lely melkerobot h
