Deeskalerende kommunikasjon anbefales som et førstelinjetiltak ved aggresjon i psykisk helsearbeid. I denne artikkelen deler norske sykepleiere som var ansatt på en akuttpsykiatrisk avdeling, hva de legger i begrepet deeskalering, og hva de opplever som hemmende og fremmende for deeskalering som arbeidsform.
Vold utøvd av pasienter i akuttpsykiatrien er et globalt problem. Slik vold kan føre til skade på personale og pasienter samt gi forringet behandlingsutbytte. (1). Mannlig kjønn, schizofrenidiagnose, rusmisbruk og tidligere voldshistorikk utpekes som pasientfaktorer som øker sjansen for voldshandlinger utført i akuttpsykiatrisk avdeling (1).
Deeskalering, heretter kalt DE, omfatter ulike kortvarige psykososiale intervensjoner som har som formål å redusere eller stoppe vold (2), og anbefales som førstelinjetiltak ved aggresjon (3). Metodikken inngår som et større tema i det nasjonale norske opplæringsprogrammet «Møte med aggresjonsproblematikk» (MAP) (4).
Likevel er det fortsatt kunnskapshull som bør tematiseres: Hvor ofte DE har ønsket effekt, og hvilke komponenter som er virksomme, har blitt lite undersøkt i forskning av høy kvalitet (1, 5, 6). Evidens på effekten av opplæring i DE er i beste fall sparsommelig (7). Studier har vist at helsepersonell har ulike oppfatninger av hva begrepet omfatter (8-10), og flere ulike konseptuelle modeller eksiterer side om side (1).
I 2018 skrev jeg mastergrad med siktemål om å belyse hva sykepleiere i akuttpsykiatrien legger i begrepet DE, hvordan de deeskalerer tilspissede situasjoner, og hvilke faktorer de opplever som hemmende og fremmende.
Metode
Jeg rekrutterte seks informanter, som alle var sykepleiere med minimum to års erfaring og 100 prosent ansettelse fra to akuttpsykiatriske avdelinger i en større by på Østlandet. Utvalget besto av to menn og fire kvinner fra 25 til 60 år. Jeg anvendte en semistrukturert intervjuguide, gjorde lydopptak av intervjuene og transkriberte ordrett det som ble sagt. Jeg anvendte Malteruds (11) metode systematisk tekstkondensering for å analysere og tolke informantenes erfaringer.
Etikk og godkjenninger
Deltakere signerte skriftlig samtykke. Studien ble ikke vurdert som meldepliktig av Norsk senter for for
